ESA gir grønt lys for nytt industrikraftregime

Garantiordningen for innkjøp av industrikraft er ikke i strid med EØS-reglene om statsstøtte, slår Eftas overvåkingsorgan ESA fast.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette er industriens kraft-problem:

På grunn av EØS-avtalen mister kraftkrevende industri de langsiktige avtalene med staten som ga dem billig kraft i langsiktige kontrakter.

I årevis har regjeringen lovet å komme opp med en annen løsning som tilfredsstiller grunnloven om fri konkurranse i EU og EØS.

En modell regjeringen har lansert gang på gang, er at flere industribedrifter kan slå seg sammen i et innkjøpskonsortium som kan kjøpe kraft på langsiktige og gunstige kontrakter.

For å få dette i gang, trengs statlige garantier for å sikre finansieringen.

Det slår EFTAS overvåkingsorgan ESA fast. Når de juridiske sidene nå er avklart er dermed den siste brikken i det nye norske kraftregimet for den kraftintensive industrien falt på plass.

Garantiordningen skal være tilgjengelig for 80-90 av de mest kraftkrevende industribedriftene i landet og kan stille sikkerhet for finansieringen av kontrakter over sju til 25 år. Konkret innebærer ordningen at bedriftene får kjøpe en garanti av staten for sine betalingsforpliktelser under langvarige kraftavtaler.

Les også: Kraftjubel fra industrien.

– Markedspris

Ordningen skal administreres av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og gjelder for bedrifter med et årlig kraftforbruk på minst 10 GWh innenfor bransjer som trelast og trevare, treforedling, kjemisk produksjon og metaller.

Prisen bedriftene skal betale for garantien skal fastsettes på et individuelt grunnlag, der risikofaktorer som lønnsomhet og soliditet hos kraftkjøperen og framtidig prisutvikling i kraftmarkedet skal vektlegges.

ESA peker på at det er vanskelig å beregne prisen på garantien fordi finansmarkedene ikke tilbyr tilsvarende produkter, men mener at myndighetenes modell for å kalkulere prisen innebærer en realistisk vurdering av risiko.

– Modellen vil etter all sannsynlighet sikre at garantipremiene betales til markedspris og at ordningen dermed vil være selvfinansierende og ikke kreve statsstøtte, heter det i en pressemelding fra ESA.

Men EFTAs overvåkingsorgan forventer at modellen må gjennomgås minst en gang i året for å sikre at ordningen er selvfinansierende.

– På bakgrunn av detaljert informasjon og forsikringer fra norske myndigheter, har ESA derfor kommet til at ordningen utelukker statsstøtte i tråd med de relevante bestemmelsene i retningslinjene for statsgarantier, skriver ESA.

Lovendringer

Garantiordningen forutsetter enkelte endringer i lovverket, og det vil fortsatt ta noe tid å få disse vedtatt.

Det nye kraftregimet består av flere komponenter i tillegg til garantiordningen som skal sikre langsiktige og forutsigbare kraftkontrakter. Blant annet ny hjemfallsordning som sikrer industrien fortsatt deleierskap til kraftproduksjonen, adgang til å leie ut vannkraftproduksjon i inntil 15 år og etablering av et innkjøpskonsortium for industrien hvor bedriftene går sammen for å forhandle fram avtalene. (©NTB)

Personvernpolicy