- Det er mildt sagt tøv

Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets (foto: Scanpix)
Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets (foto: Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Finansminister Sigbjørn Johnsen hevder regjeringens retur til handlingsregelen bidrar til å dempe presset på renten. Sjeføkonom Steinar Juel mener argumentasjonen ikke holder mål.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Handlingsregelen

Ble innført i 2001 og beskriver retningslinjene for bruken av oljepenger i statsbudsjettet.

Målsetningen er at oljepengene gradvis skal fases inn i økonomien. Oljeinntektene blir derfor spart i Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som oljefondet.

Oljepengene fases inn ved å bruke realavkastningen av fondet, anslått til fire prosent årlig. Siden det kun er forventet realavkastning som skal brukes, innebærer handlingsregelen at kapitalen i oljefondet ikke tappes over tid. Dette skal legge til rette for bærekraftig forvaltning av oljeformuen, slik at den også kommer fremtidige generasjoner til gode.

Hadde handlingsregelen blitt fulgt slavisk, ville oljepengebruken hvert eneste år vært på fire prosent av oljefondets verdi ved inngangen til budsjettåret.

Handlingsregelen åpner imidlertid for at oljepengene kan bli brukt til å stabilisere produksjonen og sysselsettingen i norsk økonomi. Det betyr at man i perioder med lav aktivitet og høy ledighet kan bruke mer enn fire prosent av fondets verdi, mens det i perioder med høy aktivitet i økonomien kan være behov for å holde igjen og dermed bruke mindre enn fire prosent.

Kilde: Finansdepartementet

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er et uttrykk for den faktiske bruken av oljepenger.

Først trekker man statens utgifter utenom oljen fra statens inntekter utenom oljen, som gir det oljekorrigerte underskuddet.

Siden mange av postene i budjsettet hvert år påvirkes av forhold som ikke skyldes politiske (strukturelle) endringer, korrigeres underskuddet derfor for slike endringer. Dette kan være forbigående forhold som påvirker inntekts- eller utgiftssiden i budsjettet, som for eksempel at skatteinntektene er lave i en lavkonjunktur og høye i en høykonjunktur.

Kilde: Finansdepartementet

Ekspansivitet/kontraktivitet

Ekspansive budsjett vil stimulere til økt aktivitet i økonomien. Kontraktive budsjett vil virke i motsatt retning.

Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet kan brukes som en grov indikator på om statsbudsjetet er ekspansivt innrettet. En økning i det strukturelle underskuddet fra ett år til den neste, målt som andel av samlet verdiskapning i økonomien (brutto nasjonalprodukt), indikerer at budjsettet bidrar til å øke aktiviteten i norsk økonomi.

Kilde: Finansdepartementet

Denne uken kunne statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) avsløre at bruken av oljepenger er tilbake på den såkalte handlingsregelen allerede i år.

- Dette er gode nyheter for norsk næringsliv og et bidrag til å dempe presset på renten, sa finansministeren i forbindelse med et foredrag på Handelshøyskolen BI tidligere i uken.

- Tøv

Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets mener imidlertid at finansministerens argumentasjon ikke holder mål.

- Det er mildt sagt tøv, sier Juel i til DN.no.

- Om man ligger over eller under handlingsregelen, sier veldig lite om finanspolitikken er stram eller ikke.

Lavere merforbruk

Handlingsregelen sier at bruken av oljepenger hvert år skal begrenses til fire prosent av saldoen i oljefondet ved inngangen av året. Den åpner imidlertid for å bruke mer penger i dårlige tider, for å støtte opp under aktiviteten i økonomien. Men dermed må man også bruke mindre i gode tider, slik at oljepengebruken over tid ligger på fire prosent av oljeformuen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De siste årene har regjeringen lagt opp til et betydelig merforbruk fra oljefondet for å demme opp for virkningene som finanskrisen har hatt på norsk økonomi.

I budsjettet for 2011 ble bruken av oljepenger ut over handlingsregelen anslått til å være 7,4 milliarder kroner. Finansdepartementets nye beregninger viser at det likevil ikke blir et slikt merforbruk i år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det betyr ikke nødvendigvis at regjeringen bruker færre oljemilliarder. For dersom verdien av oljefondet var 185 milliarder kroner større enn antatt ved inngangen til 2011, vil hele merforbruket forsvinne av seg selv (fire prosent av 185 milliarder er 7,4 milliarder).

Høyere inntekter, lavere utgifter

Regjeringen peker selv på at skatteinntektene fra næringslivet er høyere enn tidligere antatt, samtidig som utgiftene er lavere på grunn av nedgangen i sykefraværet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi fikk et lite forvarsel om det da de kom med oppsummeringen av inntektene og utgiftene for 2010 i den såkalte Nysalderingen. Da sa de også at en del av effektene som ga en bedring i budsjettet mot slutten av året også vil virke inn i 2011, sier Juel.

Dermed kan det ligge an til at den faktiske oljepengebruken blir mindre enn anslått.

- Det kan godt være det blir noe mindre, for man fikk en større skatteinngang, og det ser ut til at det varer inn i dette året.

Større oljefond

Mye tyder likevel på at regjeringen også får større handlingsrom i forhold til handlingsregelen fordi oljefondet var større enn ventet ved utgangen av året. I budsjettet for 2011 var det anslått at markedsverdien av oljefondet ville være på 3.018 milliarder kroner ved inngangen til 2011.

- Allerede i utgangen av november ifjor var oljefondet litt større enn regjeringens anslag for slutten av året, sier Juel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norges Bank offentliggjør ikke den endelige verdien av fondet før årsrapporten blir lagt frem 18. mars. Den foreløpig siste månedsbalansen som Norges Bank har offentliggjort viser at fondet var verdt 3.097 milliarder kroner ved utgangen av november.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Og det var en god børsutvikling i desember, noe som tilsier at oljefondet kan ha vært rundt 100 til 150 milliarder kroner større enn antatt. Det gjør at man får noe gratis, sier Juel.

- Det betyr ikke at budsjettet er strammere, men at handlingsregelen tillater at man kan bruke mer penger enn man trodde, legger han til.

For tidlig

Dersom finansministeren skal si noe om hvordan oljepengebruken påvirker presset på renten, må han se på bruken av oljepenger i forhold til helt andre faktorer enn handlingsregelen, mener sjeføkonomen.

- Det man må se på er hva som er den underliggende veksten i utgiftssiden. Det er en god indikator.

- Men man må også se på endringen i det strukturelle underskuddet fra det ene året til det andre i prosent av bnp. Og det er for tidlig å si om det er vesentlig endringer der, sier Juel.

Les også:

- Nå skal vi stramme inn!

- Dette er ikke kutt

Truer verdensøkonomien

- Må ikke finne opp kruttet hver gang