Meny

Islands president vil ha ny Icesave-avstemning

Islands president Olafur Ragnar Grimsson nekter å signere Icesave-avtalen om nedbetaling av penger som Storbritannia og Nederland ga i erstatning til egne borgere etter at den islandske nettbanken Icesave gikk konkurs høsten 2008. Her er han fotografert under en konferanse i Davos i januar. Foto: REUTERS / Vincent Kessler / SCANPIX
Islands president Olafur Ragnar Grimsson nekter å signere Icesave-avtalen om nedbetaling av penger som Storbritannia og Nederland ga i erstatning til egne borgere etter at den islandske nettbanken Icesave gikk konkurs høsten 2008. Her er han fotografert under en konferanse i Davos i januar. Foto: REUTERS / Vincent Kessler / SCANPIX

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Islands president Olafur Grimsson trosser Alltingets ja til den nye Icesave-avtalen og nekter å signere nedbetalingsplanen.
Icesave-skandalen

Den islandske banken Landsbankinn opprettet en nettsparebank for utlendinger, særlig nederlendere og briter, kalt Icesave.

De tilbød gunstig rente og fikk flere utenlandske innskytere enn innbyggere på Island.

Da bankvesenet på Island gikk overende, forlangte Nederland og Storbritannia at den islandske staten skal betale alle utenlandske innskyteres tap.

Den islandske regjeringen ble tvunget til å inngå en avtale om å låne 3,88 milliarder euro (over 30 milliarder norske kroner) - nettopp fra Nederland og Storbritiannia - for å kunne betale Icesave-innskyterne tilbake.

Avtalen ble forkastet av Alltinget som i august 2009 krevde endringer i den.

17. oktober 2009 meldte den islandske avisa Morgunbladid at forhandere fra Nederland, Storbritannia og Island var kommet fram til et nytt utkast.

30. desember 2009 vedtok et flertall på 33 mot 30 i Alltinget å godta avtalen.

Denne avtalen kommer på toppen av den økonomiske krisen Island gjennomlever. Island fikk tilsagn om kriselån fra Det internasjonale valutafondet IMF, Norden og Polen. Men de ble knyttet til et ultimatum om at Island først underskriver en Icesave-avtale.

5. januar i 2010 benyttet presidenten så sin grunnlovsfestede rett til å stoppe et lovvedtak i Alltinget og legge det ut til folkeavstemning.

En folkeavstemning om Icesave-avtalen ble avholdt 6. mars 2010. Over 98 prosent sa nei.

Deretter ble det nye forhandlinger med Nederland og Storbritannia.

9. desember 2010 kom regjeringene fram til en ny avtale som er gunstigere for Island.

16. februar 2011 stemte et flertall i Alltinget for å godta denne Icesave-avtalen.

Grimsson la ned veto også mot den forrige avtalen som Alltinget stemte for, men som ikke var populær blant islendingene. Presidenten vil ha en ny folkeavstemning om planen.

– Islands innbyggere vil nå få anledning til å stemme over denne nye Icesave-avtalen, sa Grimsson til journalister i Reykjavik søndag.

Alltinget vedtok avtalen torsdag, med 44 stemmer for, 16 imot og 3 avholdende.

Avtalen gjelder tilbakebetaling av penger som Storbritannia og Nederland ga i erstatning til egne borgere etter at den islandske nettbanken Icesave gikk konkurs høsten 2008.

Grimssons forrige veto førte til at avtalen måtte opp til folkeavstemning i mars i fjor, der 93 prosent av islendingene stemte nei. Da begynte arbeidet med å forhandle fram en ny avtale. Den sto ferdig i desember.

Den nye Icesave-avtalen innebærer at beløpet på 3,9 milliarder euro, nesten 31 milliarder kroner, skal betales tilbake over 30 år fra 2016 til 2046.

Les også: Stemte gjennom Icesave-avtalen

Les også: D-dag for Icesave-avtalen

Les alt om Icesave-striden på ABC Nyheter

Les flere nyheter her

(©NTB)

Privatøkonomi
Populært