Meny

Mener hyttene var mindre enn oppgitt

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hyttenaboene fant ut at alle hadde kjøpt hytter som ikke var så store som de trodde.
Kalkulatorer

Hyttekalkulator
Her kan du beregne hva hytta koster deg, eller kanskje du tjener på å eie hytta?

Hytteskattkalkulator
Her kan du beregne skatten du får på utleie av hytta.

Hytteutleiekalkulator
Hvor mye kan du tjene på å leie ut hytta? Legg inn forutsetningene for hytta du eier, eller kan tenke deg å eie.

Kjøperne av tre hytter i Hemsedal har gått til sak mot entreprenørfirmaet Hemsedal Maskinlag, og krever prisavslag for arealsvikt på hyttene.

De tre hyttene ligger rett i nærheten av hverandre i et hyttefelt ved Eikredammen i Hemsedal.

Etter et mislykket forsøk på rettsmegling, møtes partene i Hallingdal tingrett senere denne måneden.

- Det foreligger mangel ved den faste eiendommen saksøkerne har kjøpt. Ved salgene ble det opplyst feil areal, og dette innebærer et avtalebrudd fra selgerens side. Derfor har kjøperne etter bustadoppføringsloven krav på prisavslag, mener advokat Mads Jespersen i Torkildsen, Tennøe og co, som representerer kjøperne.

Krever nesten en million

Til sammen krever de hyttekjøperne 910.000 kroner i prisavslag «oppad begrenset etter rettens skjønn».

I 2010 ga Johnny og Kjersti Almelid 2.920.000 kroner for en hytte de trodde hadde et primærrom på 96,5 kvadratmeter. Deres oppmåling viser at hytten kun er 78 kvadratmeter. For avviket krever de et prisavslag på 440.000 kroner.

Paul Arne Skjold og Eva Skjold ga i 2007 2,6 millioner kroner for en hytte der arealet var oppgitt å være 94 kvadratmeter, mens ny oppmåling viser at fritidsboligen er 83 kvadratmeter stor. De vil ha 240.000 kroner i prisavslag.

Hytten Kenneth og Vibeke Toft Larsen og Øyvind Karlsen gikk sammen om å kjøpe i 2007 for 2.640.000. Var ikke 96,5 kvadratmeter, som de trodde men 86 kvadratmeter, ifølge deres oppmåling. Deres krav mot Hemsedal maskinlag er på 230.000 kroner.

I kravet om prisavslag tar hyttekjøperne utgangspunkt i den totale kjøpesum delt på antall kvadratmeter, noe som ifølge advokat Jespersen er i tråd med rettspraksis på området. Regnstykket viser da en høyere sum enn det faktiske kravet, det skyldes at de i kravet har gjort fradrag for «andre forhold enn størrelsen som påvirker prisen».

- Det har virket inn på avtalen at de ble gitt feilaktige opplysninger om arealet. Priser på eiendommer til fritidsbruk og bolig styres i stor grad av kvadratmeterpriser, fastslår Jespersen.

- Har ikke lidd noe tap

- Selv om saksøkerne krever prisavslag og ikke erstatning, er det relevant å påpeke at saksøkerne ikke har lidd noe tap overhodet, men tvert i mot hatt en betydelig verdistigning på sine eiendommer i et marked som i samme periode har vært helt flatt, bemerker advokat Bjørn Bergesen, som representerer Hemsedal Maskinlag.

Bergesen viser blant annet til at Skjold solgte sin fritidsbolig med betydelig gevinst i 2010.

- Det er liten uenighet om sakens faktiske sider, og mer eller mindre enighet om eiendommenes reelle mål, ifølge Bergesen.

Partene er imidlertid uenige om hvordan arealet skal måles, noe som gir seg utslag i hvor stort avviket eventuelt er.

Bergesen mener det sentrale spørsmålet er om det foreligger mangel i bustadoppføringslovens forstand, nærmere bestemt om selger har gitt mangelfulle opplysninger i prospekt og annen salgsdokumentasjon.

Og Bergesen avviser at prospektene innholder feilaktig informasjon om hyttenes innvendige areal.

Sterkt kritisk

I tillegg mener han at kravet til de som kjøpte hyttene til 2,6 og 2,64 millioner kroner er tapt fordi de ikke reklamerte innen rimelig tid.

- Disse to kjøperne har også bodd i sine respektive hytter i to år før kravet om prisavslag ble fremmet, uten at de fant det nødvendig å foreta arealmåling. Og det er ingenting som tyder på at det har vært misnøye med hyttenes størrelse, kvalitet, utforming eller pris, påpeker Bergesen.

I motsetning til saksøkernes advokat, mener Bergsen at en eventuell mangel slik den er definert i bustadoppføringsloven, ikke har innvirket på avtalen.

Bergesen stiller seg også sterkt kritisk til saksøkernes verdireduksjonsgrunnlag.

- Det er hverken tatt høyde for at tomten er like stor som før, eller at alle «dyre rom» som bad og kjøkken er levert som forutsatt. 20 prosent reduksjon etter en kvadratmeterutregning blir derfor for enkelt, fastslår Bergesen.

- Ikke uvanlig

- Arealvvik er ikke uvanlig. Så dette er ikke en ukjent problemstilling, sier fagdirektør for bolig Torgeir Øines i Forbrukerrådet.

I utgangspunktet mener Øines at kjøpere burde kunne stole på målinger som er gjort av profesjonelle, men at man godt kan foreta en egen oppmåling ved overtakelse.

- Når det gjelder boliger og hytter tåles det ikke mye avvik før det regnes som en mangel ved eiendommen i kjøpsmessig forstand, sier han.

Ifølge Øines er prisavslag den naturlige måten å løse slike konflikter om arealavvik på.

Slingringsmonnet er større når det gjelder store eiendommer.

- Da vil det kunne tåles større avvik, sier Øines.

Les også:

- Drømmerne og spekulantene er borte

Kutter prisen på Trysil-luksus

Tjener fett på ferdighus

Privatøkonomi
Populært