Meny

EUs krisefond minst 3.900 millarder kroner

Foto: Scanpix
Foto: Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EUs finansministre er enige om at Unionens permanente redningsfond for euroland i krise skal være på minst 500 milliarder euro.

Det permanente fondet skal erstatte det midlertidige sikkerhetsnettet som ble opprettet i kjølvannet av krisen i Hellas i fjor. Det midlertidige fondet utløper i 2013.

Den midlertidige redningspakken består av et eurosonefond på 440 milliarder euro pluss EU-midler på 60 milliarder, i tillegg til 250 milliarder fra Det internasjonale pengefondet. Men for å kunne beholde beste kredittvurdering kan ikke fondet låne ut mer enn rundt 250 milliarder.

Les: Dragkamp om tyskfransk plan for eurosonen

– Tilstrekkelig

Det permanente fondet (ESM) skal kunne låne ut hele beløpet på 500 milliarder, opplyser Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker.

– Jeg tror dette vil være tilstrekkelig, sier Juncker, som også leder eurogruppen.

EUs finansministre utsatte imidlertid under møter i Brussel mandag kveld beslutningen om hvordan styrkingen av krisefondet skal finansieres.

Motstand

Enigheten om det permanente fondet er det første konkrete signalet på at de rikeste landene, blant dem Tyskland, er villig til å øke sine økonomiske garantier, skriver Financial Times.

I EU-land som Tyskland, Finland og Nederland er det omfattende motstand mot å stille enda mer penger til rådighet for de kriserammede eurosonelandene i sør.

EU-lederne har tatt mål av seg til å komme til enighet om sammensetningen og finansieringen av det permanente krisefondet på toppmøtet i slutten av mars.

Les: IMF ber eurolandene øke krisefondet

Mye gjenstår

EUs finansministre fortsetter sine møter i Brussel tirsdag, med en rekke vanskelige spørsmål på dagsorden.

Tilbake i oktober ble eurolandene enige om å innføre seks reformer for tettere økonomisk samarbeid og overvåking. Men det gjenstår fortsatt harde forhandlinger før landene er enige.

Reformene er ment å gi EU og EU-kommisjonen mer makt til å tvinge medlemsland til økt budsjettdisiplin og til å redusere gjelden.

Les: – Tyskland og Frankrike enige om krisefond

Konkurranseevne

I tillegg diskuteres de omstridte tyskfranske planene om en såkalt pakt for økt konkurranseevne som ble flagget i forbindelse med forrige EU-toppmøte i begynnelsen av februar.

Finlands finansminister Jyrki Katainen innrømmer at selv han er forvirret av alle forslagene som svirrer i luften. Og han er ingen fan av utspillet fra Tyskland og Frankrike.

– Nesten alle er tilhengere av å bedre konkurranseevnen. Men hvordan gjør man det best. Jeg er ikke sikker på at det tyskfranske forslaget er den beste måten, sier han. (©NTB)

Privatøkonomi
Populært