Meny

Dragkamp om tyskfransk plan for eurosonen

Mange reagerte negativt på den tyskfranske planen om tettere økonomsk samarbeid (foto: Scanpix).
Mange reagerte negativt på den tyskfranske planen om tettere økonomsk samarbeid (foto: Scanpix).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den omstridte tyskfranske planen om tettere økonomisk samarbeid i eurosonen, blir trolig utvannet de neste ukene. En vanlig forhandlingstaktikk fra Tyskland.

Statsminister Angela Merkel og president Nicolas Sarkozys planer førte til uvanlig sterk motstand og irritasjon i mange EU-land og i EUs institusjoner, da de ble presentert på EU-toppmøtet forrige uke.

Planen ble av mange oppfattet som et tyskfransk diktat. Men tyske tjenestemenn beskriver det nå som en invitasjon til samtaler, melder Reuters.

Les: - Vi vil gjøre alt som er nødvendig

EU-tjenestemenn tror også Tyskland kommer til å gi seg på flere av punktene, og at enkelte av dem kun er tatt med som forhandlingskort. Dette er en taktikk Tyskland har benyttet ved flere tidligere anledninger.

Voldsom motstand

Hensikten med planen er å unngå at land med sterk økonomi (les Tyskland) i framtiden må redde land som er i ferd med å misligholde gjelden.

Men mange av Merkel og Sarkozys EU-kollegaer reagerte kraftig både på innholdet og måten den ble presentert på. En diplomat beskriver det som en «ren maktdemonstrasjon», ifølge European Voice. Andre reagerer på at det er et forsøk på å innføre tettere økonomisk samarbeid utenfor EUs traktater. Det er også stor motstand mot å holde et ekstraordinært toppmøte kun for de 17 medlemmene av eurosonen, et møte som er planlagt til rundt 13. mars.

Utvannet

Merkel og Sarkozys ønskeliste av tiltak består av seks punkter: Nasjonale tak på statsgjelden i eurosonen, økt og samkjørt pensjonsalder, avskaffelse av lønnsnivå indeksjustert etter inflasjon, samordnet minimumsskatt for bedrifter, samt gjensidig godkjenning av fagutdanning og felles kriseplaner for nye finanskriser.

Les: - Mot enighet om permanent krisefond

Hva som blir igjen av en utvannet versjon av den tyskfranske ønskelisten er usikkert. EU-kilder gjetter på nasjonale tak på statsgjelden og at pensjoner knyttes til demografi.

Men at Merkel må ha noe igjen for å gå med på å øke størrelsen på EUs midlertidige krisefond (EFSF), er sikkert. Dette skal det tas stilling til under toppmøtet i slutten av mars.

Tyske valg

Merkel og Sarkozy har begge store utfordringer på hjemmebane og snakket nok mest til egne velgere da de valgte å holde en pressekonferanse om sine planer på vei inn til kollegaene på toppmøtet for en uke siden. En timing som ikke falt i god jord hos de andre lederne.

Angela Merkel står foran en serie avgjørende regionvalg de neste månedene. Det viktigste av disse er i delstaten Baden-Württemberg 27. mars, bare noen få dager etter EUs vårtoppmøte. Der risikerer Kristeligdemokratene (CDU) og Merkels regjeringspartner Fridemokratene (FDP) å tape mot De grønne og Sosialdemokratene.

Merkel er fast bestemt på å redde euroen, men hun må samtidig ta hensyn til velgere som er lei av å betale for land med mindre budsjettdisiplin.

Finansmarkedene

Finansmarkedene har roet seg i årets første uker. Presset mot Portugal og Spania er blitt mindre, etter at flere ser ut til å tro på at EU-lederne kommer til å gjøre alt som skal til for å redde euroen.

Men analytikere peker på at det kan være en «stille før stormen»-periode man nå er i. Flere mener man ennå ikke har tatt tak i de underliggende problemene, og at blant annet krisen i Hellas kommer til å blusse opp igjen.

Og dersom markedene begynner å tvile på at EU-lederne klarer bli enige om en omfattende tiltakspakke på toppmøtet i slutten av mars, kan det føre til ny uro. (©NTB)

Privatøkonomi
Populært