Meny

Veidøden kostet oss 6 milliarder i fjor

Ulykkesstedet i Lavangsdalen der fem mennesker omkom i en ulykke mellom en buss, en mininibuss og en personbilf redag ettermiddag. Foto: Ole Åsheim / Nordlys / Scanpix
Ulykkesstedet i Lavangsdalen der fem mennesker omkom i en ulykke mellom en buss, en mininibuss og en personbilf redag ettermiddag. Foto: Ole Åsheim / Nordlys / Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Døden på veiene kostet det norske samfunn 6,3 milliarder i fjor. De alvorlige personskadene i trafikken koster minst like mye, ifølge Transportøkonomisk institutt (TØI).

Utgangspunktet for anslaget er de foreløpige tallene som viser at 210 personer omkom i trafikken i fjor, det laveste dødstall siden 1950-årene. Endelige tall vil først foreligge i februar, får NTB opplyst.

Spørsmålet er aktualisert etter dødsulykken i Lavangsdalen i Troms fredag, der fem mennesker omkom.

Eksperter mener ulykken neppe ville ha skjedd hvis veien var bygget med midtdeler.

Les også: Vil kunne gi ulykkessvar om to ukers tid

30 millioner

Tall fra forskningsinstituttets siste verdsettingsstudie viser at en person som dør i trafikken koster 30 millioner kroner, hvorav 4 millioner utgjør realøkonomiske kostnader i form av produksjonsbortfall samt medisinske og materielle kostnader.

I tillegg kommer velferdskostnaden, som er anslått til 26 millioner per dødsfall.

– Personskadene i ulykkene koster nesten like mye som de døde. En meget alvorlig skade anslås til 23 millioner, en alvorlig skade drøyt 8 millioner kroner. Det betyr at for hver person som omkommer i trafikken påløper minst like store kostnader knyttet til skadde, opplyser instituttsjef Lasse Fridstrøm i TØI til NTB.

Kostbart og virksomt

For å redusere ulykkestallene ytterligere kan det iverksettes en rekke aktuelle tiltak. To av de mest aktuelle er midtrekkverk og reduserte fartsgrenser, det siste i kombinasjon med økt overvåking som gjør at fartsgrensene etterleves, mener instituttsjef Lasse Fridstrøm.

– Å bygge ut veiene med midtrekkverk eller midtdeler er et virksomt, men kostbart tiltak. Veiene må først utvides i bredden, og først da kan man sette opp rekkverk. Det innebærer at kostnaden er rundt 10 millioner kroner per kilometer vei, inkludert utvidelsen, sier Fridstrøm.

Les også: Havarikommisjonen til Troms i dag

Mer overvåking

Likevel har midtrekkverk sine ulemper. Det fører riktignok til en kraftig reduksjon i dødsulykkene, 76 prosent færre omkomne, og også en halvering av antallet hardt skadde. Men det blir faktisk 13 prosent flere lettere skader. Det kan forklares med at folk enten kjører inn i rekkverket eller ut av veien fordi det blir for trangt.

Et annet moment instituttsjefen trekker fram er at et rekkverk på en smal vei kan føre til full blokkering av kjørefeltet ved en motorstopp. Veien må være bred nok til at en brannbil kan passere et parkert kjøretøy.

– Overvåking er etter min mening det mest underutnyttede tiltaket. Både synlig politi på veiene og overvåkingskamera. Begge deler virker og gir gevinster som klart overstiger kostnadene, sier han.

Krever gjennomgang

Nå krever Høyre en full gjennomgang av trafikksikkerhetssituasjonen i landet. Partiet vil ha en samlet politisk front for en forpliktende plan, blant annet for å forsere utbygging med midtdelere for å hindre møteulykker på utsatte veistrekninger.

– Nasjonal transportplan er for lite forpliktende. Utbyggingen av midtdelere går for tregt, sier Høyres samferdselspolitiske talsmann Øyvind Halleraker til NRK.

Tirsdag vil han foreslå i Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité at det utarbeides en forpliktende plan i form av en stortingsmelding. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) avviser ikke forslaget, men påpeker at Nasjonal transportplan allerede inneholder 152 forpliktende tiltak.

(©NTB)

Les flere nyheter på ABC Nyheters forside

Privatøkonomi
Populært