Meny

Unge vil jobbe lenger for å bedre pensjonen

Foto: Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Men skremmende få i startfasen av yrkeslivet har satt seg inn pensjonsspørsmålet, sier Rolf Jarle Brøske i Fokus Bank.
Bakgrunnen for reformen

Da folketrygden ble innført i 1967, var det 3,9 yrkesaktive for hver alders- og uførepensjonist. I 2010 hadde dette tallet falt til 2,6. Uten innføring av pensjonsreformen kan det anslås at vi i 2050 bare vil vært 1,7 yrkesaktive for hver alders- og uførepensjonist.

* Uten pensjonsreformen vil alderspensjonsutgiftene kunne øke fra 121 mrd. kroner i 2010 til 311 mrd. kroner i 2050 - det er en økning på mer enn 250 prosent.

* Reformen kan bidra til å bremse utgiftsveksten og med reformen kan utgiftene i 2050 anslås til 245 mrd. kroner. Det er likevel en fordobling av utgiftene i forhold til 2010.

* Levealderjustering og nye indekseringsregler er de elementene i reformen som bidrar mest til å bremse utgiftsveksten. Disse vil bidra med hhv. 18 prosent og 7 prosent innsparing i alderspensjonsutgiftene i 2050.

Kilde: Nav

44 prosent sier de kan være villige til å arbeide noen år ekstra for å få en bedre pensjon, viser en undersøkelse Sentio Research Norge utførte for Fokus bank i månedsskiftet november-desember 2010.

Personer under 40 år er i størst grad villige til dette, mens de over 60 år er minst villige til å jobbe lenger.

- Det har vært mye fokus på pensjonsreformen. Og folk har åpenbart fått med seg at flere må stå i jobb lenger for å få en god pensjon. Men veldig få vet hvilken type pensjon de har, og hva slags økonomisk situasjon de får den dagen de går av med pensjon. Du må ta langt mer drastiske grep hvis du først begynner å sikre pensjonen din ti år før pensjonsalder enn hvis du tar noen grep tidlig i yrkeskarrieren, sier spesialrådgiver for strategi og kommunikasjon Rolf Jarle Brøske i Fokus Bank.

Les også: Linn (30) må jobbe 2,5 år lenger enn moren

- Skremmende

Han mener det er gledelig at flere av de yngre er villige til å stå lengre i jobb.

- Trenden har i mange år vært det stikk motsatte. Men det er likevel skremmende få i startfasen av yrkeslivet som har satt seg inn pensjonsspørsmålet og hva det betyr for dem, sier Brøske.

28 prosent er villige til å bytte lønnsøkning mot høyere pensjonssparing fra arbeidsgiver.

Dette er en økning fra tilsvarende måling tidligere i år.

- Flere tar innover seg at dette er den beste løsningen for å sikre seg en bedre pensjon fordi pensjonsordningene faktisk blir dårligere etter pensjonsreformen. Alternativet er å spare mer ved siden av, sier Brøske.

Personer over 60 år, mer skeptiske til dette enn i andre aldersgrupper.

- Bevisstheten i denne aldersgruppen er langt høyere i forhold til hvilken ordning de har og hva den betyr for dem, sier Brøske.

- Mange har god grunn til å være bekymret

22 prosent er bekymret for sin økonomi som pensjonist. Dette er flere enn i tilsvarende undersøkelse i vår, da 18 prosent oppga at de var bekymret.

- Flere begynner å ta innover seg pensjonsreformens realiteter, og skjønner at de ikke vil komme økonomisk gunstig ut av reformen. Mange har god grunn til å være bekymret for sin egen økonomiske situasjon, sier Brøske.

De med god inntekt har færrest bekymringer, ifølge undersøkelsen.

- Det burde kanskje vært tvert om. For de i gruppen med høyt lønnsnivå kommer veldig dårlig ut av pensjonsreformen. De bør virkelig se på tiltak, som å starte egen sparing, sier Brøske.

Les også:

Linn (30) må jobbe 2,5 år lenger enn moren

Her oppdager Morten (30) 750.000 kroner på pensjonskontoen sin

Slik får du like høy pensjon som lønn

Stoltenberg åpner for ny pensjonsrunde

Privatøkonomi
Populært