Meny

Linn (30) må jobbe 2,5 år lenger enn moren

Må jobbe lenger: Linn Urke Osnes (30) aner ikke hva hun får i pensjon. - Det tror jeg gjelder de fleste unge, sier hun. Moren, derimot, har god kontroll (foto: Martin Riber Sparre - Dn.no).
Må jobbe lenger: Linn Urke Osnes (30) aner ikke hva hun får i pensjon. - Det tror jeg gjelder de fleste unge, sier hun. Moren, derimot, har god kontroll (foto: Martin Riber Sparre - Dn.no).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nyttårspakken fra regjeringen er økt pensjonsalder til unge. Se hvor mye lenger du må jobbe.
Levealdersjustering

Levealdersjustering innebærer at pensjonen din vil bli justert etter forventet levealder i befolkningen når du tar den ut.

* Levealderjusteringen avhenger av hvilket år du er født, og hvilken levealdersjustering som gjelder for hvert fødselskull blir endelig fastsatt innen 1. juli det året fødselskullet fyller 61 år.

* Du kan motvirke levealdersjusteringen ved å arbeide lenger og ved å utsette uttaket av pensjon.

* De siste befolkningsfremskrivningene fra SSB tilsier at folk må utsette uttaket av pensjon med omtrent ett år for hvert tiende fødselskull dersom de skal kompensere fullt ut for levealdersjusteringen.

Kilde: Nav

Bakgrunnen for reformen

Da folketrygden ble innført i 1967, var det 3,9 yrkesaktive for hver alders- og uførepensjonist. I 2010 hadde dette tallet falt til 2,6. Uten innføring av pensjonsreformen kan det anslås at vi i 2050 bare vil vært 1,7 yrkesaktive for hver alders- og uførepensjonist.

* Uten pensjonsreformen vil alderspensjonsutgiftene kunne øke fra 121 mrd. kroner i 2010 til 311 mrd. kroner i 2050 - det er en økning på mer enn 250 prosent.

* Reformen kan bidra til å bremse utgiftsveksten og med reformen kan utgiftene i 2050 anslås til 245 mrd. kroner. Det er likevel en fordobling av utgiftene i forhold til 2010.

* Levealderjustering og nye indekseringsregler er de elementene i reformen som bidrar mest til å bremse utgiftsveksten. Disse vil bidra med hhv. 18 prosent og 7 prosent innsparing i alderspensjonsutgiftene i 2050.

Kilde: Nav

1. januar trådte pensjonsreformen i Norge i kraft. Mens gatene i flere av Europas hovedsteder har vært fylt av rasende mennesker og tjukk svart røy fra brennende bildekk og fakler, er det stille i Norge.

Her hjemme er det knapt så folk har fått med seg hva det handler om, når den største omleggingen av pensjonssystemet siden folketrygden ble innført i 1967 gjennomføres fra nyttår. Få saker har større økonomisk betydning eller angår flere mennesker enn pensjonsreformen.

44 prosent sier de kan være villige til å arbeide noen år ekstra for å få en bedre pensjon, viser en ny undersøkelse

Les hele saken: Unge vil jobbe lenger for å bedre pensjonen

Mange år ekstra i arbeidslivet

At pensjonsalderen for den oppvoksende generasjonen vil øke fra 67 år til 68 år, og videre til 69, 70, 71, 72 år og kanskje videre fremover, møtes med et skuldertrekk. Ikke minst blant dem som påvirkes mest: Ungdommen.

- Jeg aner ikke hva jeg får i pensjon. Vi unge er ikke bevisst på det, innrømmer Linn Urke Osnes.

Hun er 30 år og har i hvert fall ikke noe dårligere utgangspunkt enn andre for å kjenne til pensjonsreformen enn andre. Moren er nemlig leder i Nav.

Og hun, moren, Anne Karin Urke Osnes, synes ikke det er tvil. De oppvoksende generasjonene får det langt tøffere økonomisk når de blir gamle, dersom de ikke tilpasser seg den såkalte arbeidslinja i pensjonsreformen: Og arbeidslinja betyr akkurat det: Arbeid. Mye mer arbeid.

- Pensjonsreformen er ikke noen god deal for ungdommen. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor dere ungdommer også gjør som i Frankrike, tar til gatene for å protestere, sier hun, direkte henvendt til datteren, Linn.

Betaler regningen

Med dagens regelverk medfører økt levealder økte pensjonskostnader som følge av at alderspensjonen fra folketrygden er en livsvarig ytelse.

- Ettersom folketrygden har et såkalt «pay as you go» prinsipp er det de yrkesaktive som betaler regningen for at eldre lever lenger og dermed skal ha pensjonsutbetalinger lengre, sier pensjonsekspert Alexandra Plahte i Steenberg & Plahte til DN.no.

Innføringen av den berømmelige levealderjusteringen betyr rett og slett at økt levealder ikke skal medfører økte pensjonskostnader for folketrygden.

- Det medfører i praksis at de står overfor to valg; enten ta til takke med lavere årlig pensjon, eller kompensere for dette gjennom å jobbe lenger og utsette uttaket av alderspensjonen fra folketrygden, sier Plahte.

Må jobbe lenger

Ifølge beregningninger gjort av Nav, må Anne Karin Urke Osnes (56) jobbe til hun blir nesten 69 år for å få samme pensjon som en som går av med pensjon som 67-åring i dag.

Datteren, som er 30, må stå i arbeidslivet enda lenger. Ikke før hun har jobbet fulltid til hun er 70 år og åtte måneder, kan hun forvente seg samme pensjon som dagens 67-åringer.

Årsaken er det politikerne kaller levealderjustering. Etter hvert som forventet levealder øker, øker også pensjonsalderen. Riktignok ikke like mye som levealderen øker, men nesten. Mens dagens 67-åring kan gå av med pensjon og forvente 16 år og tre måneder uten arbeid i livets høst, vil dagens 30-åringer måtte jobbe til de er nesten 71 år for å kunne nyte 17 år som pensjonister med samme pensjon (se tabellen under).

Levealderjusteringen er den enkeltfaktoren i det nye pensjonssystemet som suverent vil redusere utgiftene til fremtidens alderspensjoner mest.

Beregninger Nav har gjort for DN.no viser at med dagens levealderprognoser, vil utgiftene reduseres med 18 prosent, eller 55 milliarder kroner årlig i 2050.

- Skal ikke bekymre seg

- Hva burde Linn Urke Osnes og andre på hennes alder gjøre gjøre for å ruste seg for endringen?

- Forhåpentligvis er det sammenheng mellom økt levealder og helse hvilket medfører at hun i utgangspunktet har mulighet til å kunne jobbe noe lenger, sier Plahte.

Samtidig påpeker hun at det hjelper fint lite å kunne jobbe lengst mulig hvis ikke arbeidsmarkedet også legger til rette for det.

- Linn er 30 år og har mange år foran seg. Jeg synes ikke hun skal bekymre seg i dag og hvor lenge hun må jobbe, men heller være bevisst på hvilke pensjonsmessige konsekvenser ulike valg hun tar i dag kan få. Så for eksempel jobbskifte, sier Plahte.

- Hvilke andre pensjonsråd kan man gi til denne gruppen?

- Mange sier man må begynne å spare til pensjon tidlig. Det er i og for seg riktig, men det er da greit å ha i bakhodet at det er mange måter å spare til alderdommen på. Linn er trolig i etableringsfasen og sparer kanskje allerede i dag i form av nedbetaling av boliggjeld. Hadde jeg vært Linn ville jeg satt meg inn i hva jeg antas å få i pensjon fra folketrygden og gjennom arbeidsgiver, men kanskje viktigst av alt er å sikre at hun er godt nok dekket dersom uhellet skulle være ute slik at hun blir ufør/langtidssykmeldt og at familien er tilstrekkelig sikret dersom hun skulle falle fra. Alderspensjonen er sparing og noe hun kan planlegge til på en helt annen enn uforutsette ting som uførhet og død, sier Plahte.

Så lenge må du jobbe:

 Årskull Nødvendig pensjonsalder Forventet tid som pensjonist 
 194367 år og 0 mnd16 år og 3 mnd
 194867 år og 5 mdn16 år og 8 mnd
 195067 år og 8 mnd16 år og 10 mnd
 195568 år og 3 mnd16 år og 11 mnd
 196068 år og 11 mnd16 år og 9 mnd
 196569 år og 4mnd16 år og 10 mnd
 197069 år og 9 mnd16 år og 11 mnd
 197570 år og 2 mnd17 år
 198070 år og 8 mnd17 år og 1 mnd


Les også:

Slik får du like høy pensjon som lønn

Her oppdager Morten (30) 750.000 kroner på pensjonskontoen sin

Unge vil jobbe lenger for å bedre pensjonen

Stoltenberg åpner for ny pensjonsrunde

Privatøkonomi
Populært