Meny

- De nyrike er borte

Illustrasjonsfoto: Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Før finanskrisen var det full galopp i markedet, nå går det mer i trav, sier eiendomsmegler på Geilo. - De rike har allerede stort sett hytter, og de nyrike har vi ikke sett her det siste året, sier eiendomsmegler på Lillehammer.

- Dette har faktisk vært et av de beste årene våre med fritidsboligsalg, sier hyttemegler Tore Rugsveen ved Terra Eiendomsmegling Lillehammer til DN.no om året som gikk.

I 2010 var markedet mest for hvermansen, mener Rugsveen.

Vanskeligere over fire millioner

- De rike har allerede stort sett hytter, og de nyrike har vi ikke sett her i år, derfor har det vært vanskeligere å selge fritidsboliger over fire millioner, sa Rugsveen til DN.no før vi gikk inn i 2011.

-Folk er mye mer forsiktig med pengene nå, sier Rugsveen, som også nevner at det er mye større interesse for å leie

Fra galopp til trav

- Før finanskrisen var det full galopp i markedet, nå går det mer i trav, sier eiendomsmegler Christian Haatuft i EiendomsMegler1 på Geilo til DN.no

Men det er også mer gunstig i forhold til utviklingen på sikt, understreker han.

- Det er først nå vi ser at byggene fra 2007 selges ut, markedet er dekket, men vi skulle faktisk ha hatt flere bygg klare. Det tar cirka ett år fra plan til ferdig bygg og nøkkelferdige bygg er fremdeles det mest populære, fortsetter Haatuft.

Vi har hytter i alle prisklasser fra 1-20 millioner, sier Haatuft som mener det selges rimelig bra i alle prisklasser.

- Ikke alle kan bli destinasjoner

Haatuft mener at det er kun enkelte steder i Norge som er egnet til å virkelig bli store vintersportdestinasjoner.

-Jeg tror mange før finanskrisen forregnet seg på å bygge ut en destinasjon. Haatuft mener at mange før finanskrisen startet i gal ende, med lite infrastruktur og lokalt næringsliv på plass er det vanskelig å få bygd ut en destinasjon, sier Haatuft og fortsetter:

-Det tar lang tid å bygge en destinasjon, man må først ha et lokalt næringsliv og en utbygd infrastruktur. På Geilo har vi en hundreårig tradisjon, som startet allerede med Bergensbanen.

Andre områder burde kanskje heller satse på å dekke ulike andre segmenter av markedet og ikke de typiske områdene som kan tilby en komplett destinasjon med butikktilbud, utesteder og alpinanlegg, mener Haatuft.

40 pluss

Spekulantene som ønsket å tjene penger på en rask prisstigning mener Rugsveen er borte, alle forventer en trygghet ved en gradvis prisstigning, slik at man ikke taper penger om man skal selge, men ingen spekulerer lenger i sterke prishopp.

Den typiske hyttekjøper er 40 pluss, og er en som kjøper mer langsiktig og benytter sjansen ved lav rente, sier megleren fra Lillehammer.

På den tidligere høyfjellsstua Pellestova ble det bygd selveierleiligheter, men med utleieklausul.

- Kommunen gikk tilbake på dette kravet og nå har vi solgt 13 leiligheter her siden desember i prisklassen 1,8 til 2,3 millioner, sier Rugsveeen.

Selger best etter ferien

Rugsveeen understreker at det ikke bare er i høytidene og feriene at det selges mest fritidsboliger.

- Det er en utbredt misforståelse at det er da det selges mest. Det vi ser er at folk gjerne leier seg inn i fjellet i høytiden og hvis de er interesserte, så kommer de tilbake på visninger i helgene etterpå, sier Rugsveeen.

- Det er faktisk i helgene ettter ferieuker, høytider der salget er best, mener Rugsveeen.

Rugsveen spesialiserer seg på Hafjell, Kvitfjell og Skeikampen.

- Hafjell er desidert det største markedet vårt nå, det ligger nærmest Oslo og det er her vi ser mest kjøp og salg. På for eksempel Skeikampen, som er en eldre og mer etablert destinasjon, så er det mer langsiktige kjøpere, gjerne folk som kjøper generasjonshytter, sier Rugsveeen.

Han er enig med Haatuft i at mange nok forregnet seg for å skape en destinasjon før krisen kom.

-Ikke alle kan bygge ut en destinasjon. Se for eksempel på Geilo, der har de allerede et sentrum med butikker og annet og på Hafjell er det ikke langt til Lillehammer, sier Rugsveen.

- Noen områder bør skjermes

Det er områder som man ikke burde bygge ut også. Det kan være en fordel med fortetting mener Rugsveen.

- Man kan heller bygger ut noen områder, for så å skjerme andre områder. Man må ha med seg hodet også, det er ikke alle områder som kan - eller bør - bygges ut, avslutter Rugsveeen.

Les også:

Nasjonalpark som trekkplaster

Slik får du like høy pensjon som lønn

Her oppdager Morte (30) 750.000 kroner på pensjonskontoen sin

La robotene stelle huset

Privatøkonomi
Populært