Meny

Gamle penger «uten» verdi etter nyttår

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den store femmeren, den tjukke tieren med grop i midten, kronestykkene uten hull og sølvblanke femtiøringer har lenge vært ugyldige. Nå skal de helt ut av systemet. Fra 1. januar er de ikke verdt mer enn metallvekten.

I tillegg til myntene, er det en rekke sedler som har innleveringsfrist ved nyttår.

Daglig leder Karl Sæthre i Bergen Mynt og Seddel har hatt mange nysgjerrige innom som ønsker å få evaluert ugyldige mynter og sedler før de går til Norges Bank med dem.

– Det er generelt stor interesse for mynt- og seddelsamling i Norge. Alle må forholde seg til penger og har ofte personlige minner fra forskjellige utgaver av mynter og sedler. Dessuten er det mye historie i penger, sier Sæthre til NTB.

Tidoblet verdi

Til Norges Bank har folk kommet for å bytte inn alt fra to 50-øringer til over tusen utgåtte mynter og sedler på en gang. Men her betales kun verdien som står trykket på mynten eller seddelen, og noen ganger råder bankansatte folk til å få pengene evaluert i stedet. Mens brukte mynter fra etterkrigstiden sjelden har høy samlerverdi, er sedler svært populære.

– Hvis man har en femhundrelapp fra utgave V, den med portrett av Niels Henrik Abel på, så kan den være verdt opptil 5.000 kroner nå. Den ble bare trykket i 1978, 1982 og 1985 og er ettertraktet, sier Sæthre.

Også femhundrelappen med Edvard Grieg på, fra utgave VI, er verdt mer enn tallene på seddelen.

– Vi har en av disse fra 1995. Den koster 1.600 kroner nå, sier Sæthre.

Nye behov

Det er ulike årsaker til at mynter og sedler må få ny design. Det er en generell utvikling at de minste valørene forsvinner en etter en. Flere av oss husker både ett-, to- og femøringer, mynter man ikke får noe for i dag. De fleste har sett tiøringer og 25-øringer, og mange husker at de minste sedlene, som fem- og tikronerssedlene, ble nedgradert til mynter.

– Sedler og mynter er primært et betalingsmiddel, men brukes også til verdioppbevaring. Hvis en valør ikke lenger fungerer effektivt som betalingsmiddel, vurderer vi å fjerne den, sier Leif Veggum, assisterende direktør i avdelingen for kontante betalingsmidler i Norges Bank.

Dette er for eksempel bakgrunnen for et forslag om å fjerne 50-øringen. I Sverige er for øvrig 50-øringen allerede historie. Hvis 50-øringen ryker i Norge er det den siste mynten med «øre» som forsvinner.

Store valører

Blant de store valørene har tusenlappen vært størst i gjengen siden 1877.

– Skulle vi hatt en seddel med tilsvarende kjøpekraft i dag, ville denne hatt svært høy verdi, sier Veggum.

Ifølge Norges Banks priskalkulator vil 1.000 kroner i 1877 tilsvare mer enn 46.500 kroner i dag.

– Vår vurdering er at det ikke er behov for en høyere seddelvalør. Det vil ikke fremme effektiviteten i betalingssystemet i vesentlig grad.

I verste fall kunne høye seddelvalører bidra til å gjøre enkelte former for kriminalitet lettere, fordi det tar mindre plass å skjule store pengebeløp med høye valører. Norges Bank understreker at de ikke har konkrete planer om å fjerne tusenkroneseddelen.

Kriminalitet

En annen faktor som det tas hensyn ved endringer av seddel- og myntrekken er pengeforfalskning.

– På 1980- og 1990-tallet var det en utvikling hvor avansert kopieringsutstyr ble mer allment tilgjengelig. Dette gjorde sedlene mer utsatt for forfalskning, og det var nødvendig med endringer for å gjøre sedlene sikrere mot kopiering.

Dette, pluss at det var behov for en tohundrekroneseddel, er årsaken til at dagens seddelserie, utgave VII, ble skapt. Utgave VI ble bare produsert mellom 9 og 18 år og er blant sedlene som skal ut av systemet innen juni 2012.

– I dagens utgave er det en rekke sikkerhetselementer som skal gjøre forfalskninger vanskeligere. Men dersom vi igjen ser en utvikling hvor sedlene blir mer utsatt for forfalskning, vil det nok komme nye utgaver av sedlene, sier Veggum. (©NTB)

Privatøkonomi
Populært