Meny

Vanvittig prisløft for Facebook-selskapene

Foto: Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Milliardene hagler når den nye dotcom-generasjonen skal prises. Er det en ny runde galskap?
Milliardflommen:

Verdien på sosiale nettverksselskaper er svært usikker, ettersom de ikke er børsnotert, informasjonen om inntekter og lønnsomhet er begrenset og få aksjer er til salgs i markedet. Men de handlene som er gjennomført tyder på kraftig økte priser i år, på tross av at prisingen fra før var svært frisk målt etter klassiske parametere.

Facebook

Verdens største sosiale nettverk med over 550 millioner brukere. Trolig rundt to milliarder dollar i inntekter, men prises hovedsaklig på forventninger om at de kan vokse og øke inntjeningen per bruker. Startet i 2004.

Verdivurderinger i år:

Mars: 11,5 milliarder dollar

Nå: 59,4 milliarder dollar

Zynga

Lager spill for sosiale nettverk, slik som suksessene "Mafia Wars" og "Farmville".

Verdivurderinger i år:

Mars: 2,61 milliarder dollar

Nå: 5,51 milliarder dollar

Groupon:

Selskapet samarbeider med butikker for å lage spesialtilbud. De setter opp rabatter som utløses hvis et visst antall mennesker melder seg på handelen. Hvis det ikke melder seg nok folk får ingen tilbudet. Groupon får en del av butikkenes omsetning, men hvis det ikke blir noen handel blir det heller ingen utgifter for butikken. Selskapet ble startet i september 2008 ifølge Wikipedia regner man regner med en omsetning på 500 millioner dollar i 2010 .

Verdivurderinger i år:

April: 1,35 milliarder dollar

Nå: Google skal ha budt 6 milliarder dollar , og fått nei.

Twitter

Mikrobloggingsnettverk. Brukerne kan velge hvem de skal følge og hvem som helst kan følge dine innlegg. hver melding kan ikke være lenger enn 140 tegn, så svært mye handler om å vise lenker til annen informasjon, eller å opplyse om hva man ser på tv.

Verdivurderinger i år:

Mars:1,44 milliarder dollar

Nå: 3,77 milliarder dollar

Linkedin

Sosialt nettverk som brukes mer i profesjonell sammenheng

Verdivurderinger i år:

Mars: 1,31 milliarder

Juni: 2 milliarder dollar

Andre selskaper (millionklassen):

Gowalla

Verdsatt til 30 millioner dollar i desember 2009.

Foursquare

Verdsatt til 95 millioner dollar i juni 2010

 

Den fjerde dotcom-bølgen:

  1. Først kom de såkalte ”B2C”-selskapene (business to consumer), nettbutikker ledet an av Amazon. De steg voldsomt på børsen, men veksten tok lenger tid enn man håpet og markedet mistet litt motet.
  2. Da kraften gikk litt ut av B2C-bølgen vokste ”B2B” enda høyere (business to business) – markedsplasser som fremtidens bedrifter etter planen skulle betale store penger for å få handle knirkefritt med sine leverandører og kunder.
  3. Da disse stupte kom trådløsbølgen i telesektoren, og i Europas mobilselskaper brukte rundt 1000 milliarder kroner på 3G-lisenser. Det brakk nesten ryggen på bransjen, for brukerbølgen begynte først å vokse i 2006-2007, og er ennå ikke fullvokst..
  4. De sosiale nettverksselskapene har mange av de samme trekkene som tidligere bølger. Motepreget er det samme, samt skyhøye priser basert på fremtidige inntekter. Det er også noe uklart hvordan flere av dem skal tjene nok penger til å forsvare prisen.

I mars ble Facebook versatt til 11,5 milliarder dollar, og mange syntes allerede det luktet svidd. Men resten av året har det stort sett bare gått en vei med verdens største sosiale nettverk, og med flere av de andre sosiale nettverkstjenestene. Groupon valgte for eksempel å avslå et bud fra Google – seks milliarder dollar var for lite penger for det to år gamle selskapet. Zynga og Twitter kan også vise til ferske papirmilliarder og mangedoblede aksjekurser. Hva er det som skjer - igjen?

Dotcom-priser

Det kan se ut som dotcomgalskapen igjen herjer, men det er slett ikke sikkert det faktisk er galskap.

- Jeg tror flere av dem er kraftig overpriset, men jeg er også ydmyk overfor å ha globale ledere innen internettnisjer. For det har overrasket meg før, sier Ole Petter Kjerkreit, analytiker i SEB Enskilda.

Det er ikke vanskelig å se dotcom-trekk i dagens bølge av sosiale nettverk. Twitter hentet penger og ble verdsatt til 3,7 milliarder dollar, dobbelt så mye som New York times. Det er friskt for et selskap som knapt har en plan for hvordan de skal tjene penger.

Facebooks omsetning er hemmelig, men anslås til rundt to milliarder dollar. Verdien av selskapet er svært usikker, men noen handler antyder at den er over 50 milliarder dollar - altså 25 ganger høyere - enn omsetningen. Også Zynga prises av noen til over 5 milliarder dollar.

Kanskje ikke overpriset?

Både Kjerkreit og Espen Torgersen i Carnegie husker dotcom-galskapen godt, men begge trekker frem at mye av tankegodset overlevde og ble realisert siden, og enkelte av selskapene ble faktisk kjempesuksesser. Derfor er de forsiktige med å konkludere for tidlig nå.

- Jeg har veldig stor respekt for den innovasjonen som skjedde i dotcomtiden og de fruktene det har båret, sier Torgersen.

Men de aller fleste selskapene fra den tiden er nå borte eller skygger av seg selv. Noen få giganter står igjen på en blodig slagmark – en utvikling mange også forventet.

- Lærdommen fra internettboblen er at de som evnet å fange nisjen og få sterk posisjon kanskje ikke var overpriset, sier Kjerkreit, som trekker frem Amazon og senere Google.

Det gjør også Torgersen.

- Googles børsnotering og emisjon er et eksempel på at prisingen kan se voldsom ut, men at selskapet leverer enda bedre, sier han.

Google ble verdsatt til 23 milliarder dollar da selskapet gikk på børs i august 2004, og er nå verdsatt til 192 milliarder dollar.

- For ti år siden trodde jeg nesten alle var overpriset, men trodde på noen vinnere innen nisjer. Jeg hadde rett med noen selskaper og tok feil på andre, men det som har overrasket meg er at noen av vinnerne har blitt enda mer verdifulle enn jeg trodde, sier Kjerkreit.

Torgersen viser til at det nesten er utrolig at en ung mann kan lage Facebook og på få år skal være verdt mer enn Telenor.

- Men det er også defensivt å tro at vi ikke får enorm innovasjonstakt i årene fremover, sier han.

Han påpeker at det er knyttet enorme forventninger til hva de nye forretningsmodellene kan gi.

- Det har potensiale, og det er det man er villige til å prise, sier han.

Mens det fantes en del norske dotcom-selskaper som siktet mot verdensherredømme, er det i dag stort sett bare lokale versjoner av nettsamfunn her til lands, slik som Nettby og Blink. Derfor er det heller ingen selskaper å følge for de norske analytikerne, og Torgersen og Kjerkreit understreker at de ikke har gjennomført analyser av de sosiale nettverksselskapene.

Svært usikre inntekter

De sosiale nettverkene skiller seg foreløpig kraftig fra dotcom på minst ett felt – de er ikke på børs. Derfor finnes det også svært lite informasjon om hvor mye Facebook og de andre omsetter for. Alt man vet er at over en milliard mennesker bruker Facebook, og at veksttakten er enorm. Når aksjene heller ikke er i fritt omløp, men bare selges sporadisk, er det ekstra vanskelig å vite hva prisen reelt sett er.

Under dotcomtiden steg plutselig hele grupper av selskaper til himmelen, ofte uten at de hadde tjent en krone. Det gjør de også i dag, men det er færre, og bare noen få når milliardpriser.

- Det er færre ”jeg også”-selskaper denne gangen, påpeker Kjerkreit, og sikter til de mange dotcom-selskapene som ble lansert for å kopiere andres suksess – og som gikk opp sammen med markedet.

Denne gangen er markedet mer selektivt, og det er sunt, mener Kjerkreit.

Skyhøy risiko

Å vinne en global nisje kan bli lønnsomt, men suksessen trenger ikke å vare. Nettet er stadig i utvikling, og det som virket som nettets viktigste posisjon i fjor, kan være utgått på dato overraskende fort.

- Det er også globale vinnere som har tapts seg – for eksempel var Yahoo en superstjerne, men de har ikke levd opp til forventningene, påpeker Kjerkreit.

Myspace var heller ikke lenger det heteste selskapet etter at Facebook tok av, og verst gikk det kanskje med America Online. De var svært mektige i nettets barndom, og kjøpte time Warner med egne aksjer, men har siden måttet forlate forretningsmodellen som skulle gi dem herredømme.

Spørsmålet er om Facebook har fastere grunn under føttene.

- Jeg tror posisjoner som Facebook har bygd opp er solid på grunn av nettverkseffekter. En ting er om du synes det er bra, men hvis alle vennene dine bruker det også så er det ikke så lett å bryte ut. Det gir en innlåsningseffekt, sier Kjerkreit, som mener det kan derfor kan bli vanskeligere å utfordre Facebook enn Google og Amazon. Disse har store skalafordeler, men det er tross alt lettere for kundene å bytte nettbutikk eller søkemotor, enn å få med seg alle vennene på et bytte.

Les også:

- Jeg tok heller bussen

Vulgær, shabby, "friskus"

- Det har stort sett gått skikkelig gærent

Vi ekskluderer becvisst en del kundegrupper

Privatøkonomi
Populært