Kan spare 15.000 i året

Luft-til-luft varmepumpe er lønnsomt strømsparingtiltak for mange (foto: Scanpix).
Luft-til-luft varmepumpe er lønnsomt strømsparingtiltak for mange (foto: Scanpix).

Hans-Petter Kverneland (49) har investert 134.000 kroner i strømsparende tiltak. Han regner med å spare nær 15.000 i året, uten å forandre adferdsmønsteret i hverdagen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Interessant det Kvernland har gjort

Det er to måter å spare strømutgifter på, ifølge fagdirektør Torgeir Øines i Forbrukerrådet:

- Du kan enten skifte til en rimeligere strømavtale eller få ned forbruket ditt. For de fleste er det mest penger å hente på å velge det siste, sier Øines, og legger til:

- Det er interessant det Kvernland har gjort i forhold til strømsparende investeringer, og det viser at det er mange tiltak som gjør det mulig for privatpersoner å spare penger. Så får vi håpe at regjeringen kommer med bedre støtteordninger til den enkeltes energisparetiltak enn tilfellet er i dag.

Skal man regne ut hvor mye penger man kan spare, må man se på totalen per kilowattime. Altså må kraftpris, nettleie, avgifter og merverdiavgift summeres. Ut ifra opplysningene i artikkelen, mener seniorrådgiver Roar Hugnes i Enova Kvernelands personlige prisanslag ser sannsynlig ut.

- Tiltakene er anslått å bringe boligen ned til 136 kilowattimer per kvadratmeter årlig, og tilsvarer energimerke C. Det er lavt, men ikke umulig. Skal man virkelig langt ned, må man i tillegg etterisolere kraftig i vegger og tak. På 60-tallet var det normalt med 10 centimeter i vegg. Nå er kravet 25. For tak/kaldloft var kravet 10 til 15 centimeter. Nå er det 30. Passivhus har mer, og da er man nede på 60 til 70 kilowattimer per kvadratmeter eller lavere, sier seniorrådgiveren til DN.no, og legger til:

- Tiltakene som er gjort påvirker hverandre. For eksempel dersom man bytter vindu, reduseres varmetapet og behovet for oppvarming. Da vil mindre kilowattimer gå til oppvarming og kilowattimene i luft-til-luft-varmepumpen blir da færre.

I en drøyt 220 kvadratmeter stor tomannsbolig i Bærum bor Hans-Petter Kverneland (49) med to voksne barn og en engelsk setter. Til daglig driver han med aksje- og eiendomshandel samt kurs- og konsulentvirksomhet. På fritiden sparer han strøm.

Les: Kuttet strømregningen 30 %

Inne er det 23 varmegrader og fyr i peisen. En vanlig ukedag skal 18-åringen føne håret mens far skal steke mat. Kanskje skal 20-åringen varme opp boblebadet, før alle samles til middag i den lyse og varme stuen.

Ifølge Kverneland er det enkelt å redusere strømforbruket uten å endre hverdagsvaner som dette.

Tjent inn etter ti år

Kverneland har byttet alle vinduer i huset, installert en varmepumpe basert på luft-til-luft, som ligger noe høyere på termostaten enn panelovnene, og byttet ut den gamle strømmåleren til timesmåler.

Boden er som regel full av ved og briketter som er handlet til gode priser tidlig på høsten.

Totalt viser Kvernelands utregninger at han har investert 134.000 kroner. Han regner med at han tjener inn rundt 18.700 per år ved å ta bevisste valg.

Til våren planlegger 49-åringen også å etterisolere en yttervegg med fem centimeter glava, og dekke med asfaltplater som tilsvarer 3,6 centimeter isolasjon.

Disse skal isolere og beskytte for vind.

Ikke en miljøfanatiker

- De fleste sukker og stønner når de får strømregningen. Deretter begynner alle i familien å skylde på hverandre: Hvem har brukt mest strøm, sier tobarnsfaren til DN.no, men legger til:

- Velger du derimot de riktige investeringene, slipper du kanskje noe av dette. Jeg bruker strøm, har boblebad, panelovner, bil og motorsykkel. Jeg er ikke noen miljøfanatiker. Poenget er at hvis du gjør deg bevisst på investeringer, og gjør de i riktig rekkefølge, så går det fint an å spare 20-30 prosent, sier Kverneland, og tilføyer at han snakker av egne erfaringer.

Nå har familien et relativt høyt forbruk på rundt 30.000 kilowatt i året i boligen fra 1966. Dette er etter at 49-åringen de siste seks årene har gjort en rekke enkle tiltak for å kutte ned på utgiftene.

- Strøm er et lavinteresseprodukt som mange finner utrolig kjedelig. Men folk følger jo med på aksjekurser, så hvorfor ikke lage litt sport ut av strømprisene også? Det er litt gøy å lage et regnestykke og se hvor mye du kan spare på det, sier Kverneland.

Holder på varmen

- Det handler om å gjøre disse tiltakene i riktig rekkefølge, ta bevisste valg og ikke overinvestere. Det er for eksempel ikke vits å investere i varmebesparende ting inne dersom vinduene ikke er tette og slipper all varmen ut igjen, sier Kverneland.

Det første han gjorde var derfor å bytte ut alle vinduene og isolere rundt. Videre kom oppgraderingen til nye, mer energieffektive elektriske varmeovner.

Etter det mener Kverneland den største inntjeningen ligger i å kjøpe en god varmepumpe. Selv har han valgt en som baserer seg på luft-til-luft. En slik varmepumpe henter ut energien fra uteluften og flytter varmen inn i huset i form av varm luft med noe tilført elektrisitet.

I en typisk luft-til-luft-varmepumpe vil tilførsel av én kilowattime kunne ta opp to kilowattimer varme fra uteluften og overføre tre kilowattimer varme til boligen. Enkelt sagt betaler du for én kilowatt og får tre tilbake.

Når utetemperaturen går under 20 minus, yter ikke pumpen like godt. Under slike omstendigheter kan det være lurt å tilleggsfyre. Kverneland har tre etasjer med en grunnflate på 74 kvadratmeter i hver. I underetasjen har han en vanlig frittstående ovn som slipper varme opp til etasjene over. I tillegg har han en vanlig ovn og peis i stuen.

Stålkontroll med timesmåler

Det siste investoren har gjort er å bytte ut strømmåleren til en timesmåler som belaster strømmen time for time. Dette betalte han 2.500 kroner for (se tabell over).

- På denne måten passer jeg på å unngå strømbruk i morgenrusjet og ettermiddagsrusjet - når strømmen koster mest.

En timesmåler registrerer strømforbruket ditt hver time. Har du spotprisavtale, vil du kunne spare på å styre strømforbruket ditt etter svingninger i strømprisene.

49-åringen har benyttet produktet spotstrøm i en årrekke. I oktober byttet han imidlertid til en fastprisavtale på 54 øre per kilowattime (inkludert merverdiavgift).

- Akkurat nå vil derfor ikke timesmåleren ha så mye å si, men til våren vil jeg bytte tilbake til spotpris. Slik jeg ser det, tror jeg det lureste i utgangspunktet er å holde seg til spotpris. Når du binder deg, inngår du et veddemål hvor du i utgangspunktet er dårlig stilt. Det som lå til grunn for mitt bytte nå, var fjorårets erfaring med svært høye strømpriser, forklarer Kverneland.

Kverneland har i tillegg to sparedusjer, sparepærer, automatiske sensorer utendørs, motorvarmer, lukker til gangdøren og kalde soner i deler av huset. Dette er ikke regnet med i inntjeningsanslagene hans.

Kvernelands personlige prisanslag:

Gjennomførte tiltakKostnad i kroner:Inntjening i kroner per år:
Installert luft til luft varmepumpe i 200425.0006.000
Åtte nye panelovner5.000750
Byttet ut alle vinduer i huset og kjøpte ny isolasjon rundt vinduene100.0006.000
Timesmåler for strøm2.500750
Nye brune- og hvitevarer med energimerking1.750500
Totalt134.25014.000

NORDMENN REDUSERER STRØMKOSTNADENE

I følge partner Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret blir stadig flere nordmenn opptatt av energiøkonomisering i boligen.

- Vi ser at norske husholdninger har sterk interesse for energiøkonomisering i boliger, selv om Norge er et av få land i Europa uten støttetiltak. Våre undersøkelser viser at 89 prosent av husholdningene har elektrisitet som hovedoppvarming i dag, mens 52 prosent forventer det samme for neste bolig. 19 prosent har varmepumpe i dag, mot forventning om 59 prosent for neste bolig. Null prosent har sol som oppvarmingskilde i dag, mens 21 prosent forventer sol som oppvarmingskilde for neste bolig, sier Øye.

Seniorrådgiver Ann Christin Bøeng i Statistisk Sentralbyrå (SSB) mener det er flere grunner til nordmenns energiøkonomisering: - Økte strømpriser er en viktig årsak til lavere energibruk. Det har gitt insentiv til energiøkonomisering innen oppvarming og elektriske artikler, sier seniorrådgiver Bøeng trekker også frem andre årsaker til lavere lavere forbruk:

- Økte krav til isolasjon av boliger er en annen viktig årsak. Dessuten bruker elektriske apparater mindre strøm enn tidligere, sier Bøeng. - Stadig flere bruker varmepumpe. I 2006 hadde åtte prosent av husholdningene varmepumpe, mens foreløpige tall viser at nær 20 prosent hadde varmepumpe i 2009.

Les også:

Spår «patetiske» driftsmarginer

- Vi har 60 prosjekter på gang

Moody's bekymret for USA

Utvikling i energibruk

Tall fra Statistisk sentralbyrå (under) viser at husholdningene bruker mindre energi, at energibruken i husholdningene har vist en fallende tendens fra 1996 og frem til i dag og at total energibruk i husholdninger utenom drivstoff til private biler dividert på antall husholdninger.

ÅrstallTotal energibruk per husholdning, oppgitt i kWh3
199123.708
199224.093
199323.408
199423.570
199524.158
199625.028
199723.805
199824.017
199923.900
200022.898
200123.757
200223.612
200322.337
200421.778
200522.271
200621.637
200721.425
200821.022
200921.536

Kilde: Statistisk sentralbyrå


Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden