Frykt for bank-kollaps i EU: EU-kommissær Michel Barnier foreslår at andre lands banksikringsfond må trå til. Foto: AFP/Scanpix.
Vil ha Norge til å redde EUs krise-banker
EU-kommisjonen vil bruke pengene i det norske banksikringsfondet ved framtidige bank-kollapser i EU. Det går fram av et forslag som nå diskuteres.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det norske Banksikringsfondet må i framtida punge ut hvis banker kollapser i Hellas, Spania eller andre EU-land.
Det går fram av et nytt forslag fra EU-kommisjonen som vil svekke garantiene for sparepengene i norske banker ytterligere.
Fra før krever EU at Norge reduserer norske innskyteres garanti fra 2 millioner til 800.000 kroner dersom en bank går konkurs.
Les: EU svekker norsk bankgaranti.
Kan tømme kassa
Nå ønsker EU-kommisjonen åpning også for å tømme den norske garantikassa:
Alle banksikringsfondene i EU og EØS-landene skal forpliktes til å trå til ved en eventuell bank-kollaps, hvis den nasjonale garantiordningen der ikke strekker til.
Det er innholdet i forslaget til endring av EUs direktiv om innskuddsgarantier, som ble sendt ut på diskusjon i juli, men til nå har vært lite kjent i Norge og andre land.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNy svekkelse av norsk garanti
Alle land er forpliktet til å ha garantiordninger som skal erstatte innskyternes penger hvis en bank går konkurs.
Men Icesave-konkursen i Island viste at de nasjonale garantiene ikke er på langt nær nok ved en større kollaps.
- Det er få som har særlig penger å låne ut. Men vi har, vet du!
Arne Hyttnes
EU-kommisjonens nye forslag om innskuddsgaranti-direktivet kan du lese her.
Pliktig utlån
Her er ett av fire hovedpunkter «gensidig låntagning mellem indskudsgarantiordninger, dvs. en låntagningsfacilitet under visse omstændigheder.», ifølge den danske utgaven.
Lån skal utbetales fra ett lands garantifond til et annet på «kort varsel».
Deretter skal kriselandet ifølge Kommisjonens forslag betale tilbake lånet over fem år.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTommelen ned fra Hyttnes
Spørsmålet er i hvilken grad slike kriseland klarer å betale tilbake norske bansikrings-midler.
- Hvor risikabelt er et slikt utlån i en situasjon hvor bankkrisen er så akutt i et annet land, at det har skjedd et alvorlig sammenbrudd?
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det har jeg liten lyst til å kommentere. Det er fryktelig vanskelig å si, sier administrerende direktør Arne Hyttnes i Bankenes sikringsfond til ABC Nyheter.
- Vi er i utgangspunktet skeptisk til dette forslaget, sier han og legger til:
- Det er få som har særlig penger å låne ut. Men vi har, vet du!
- Vårt sikringsfond er ganske stort, framholder Hyttnes.
Han forteller også at de europeiske sparebankenes organisasjon er imot.
Stor debatt
Internt i EU går debatten om Kommisjonens nye utspill.
Etter hva ABC Nyheter vet, har ikke Norge foreløpig kastet seg inn med noen mening om denne saken.
Finansdepartementets politiske ledelse svarte ikke på vårt spørsmål i løpet av gårsdagen.
Den svenske Riksdagen advarer imidlertid sterkt mot forslaget i et skriv 6. oktober til EU-president Herman Van Rompuy.
- Oppmuntrer til underfinansiering
«Ett system med en obligatorisk kreditmekanism mellan de olika nationella garantisystemen riskerar enligt riksdagen att skapa en incitamentsstruktur där vissa länder kan komma att underfinansiera sina system i vetskap om att det finns en sista utvåg får finansieringen i form av lån från ett garantisystem i någon annan medlemsstat.», heter det i brevet.
Riksdagen appellerer til EU om å droppe den gjensidige kredittordningen.
Les om Bankenes sikringsfond.
Forsidebilde: Montasje (ABC Nyheter), Euro-monument i Frankfurt. Foto: EPA/Scanpix.
