Island fikk ny Icesave-avtale

Island har forhandlet seg fram til en ny avtale om hvordan landet skal gjøre opp for seg etter at nettbanken Icesave gikk konkurs for to år siden.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Icesave-skandalen

Den islandske banken Landsbankinn opprettet en nettsparebank for utlendinger, særlig nederlendere og briter, kalt Icesave.

De tilbød gunstig rente og fikk flere utenlandske innskytere enn innbyggere på Island.

Da bankvesenet på Island gikk overende, forlangte Nederland og Storbritannia at den islandske staten skal betale alle utenlandske innskyteres tap.

Den islandske regjeringen ble tvunget til å inngå en avtale om å låne 3,88 milliarder euro (over 30 milliarder norske kroner) - nettopp fra Nederland og Storbritiannia - for å kunne betale Icesave-innskyterne tilbake.

Avtalen ble forkastet av Alltinget som i august 2009 krevde endringer i den.

17. oktober 2009 meldte den islandske avisa Morgunbladid at forhandere fra Nederland, Storbritannia og Island var kommet fram til et nytt utkast.

30. desember 2009 vedtok et flertall på 33 mot 30 i Alltinget å godta avtalen.

Denne avtalen kommer på toppen av den økonomiske krisen Island gjennomlever. Island fikk tilsagn om kriselån fra Det internasjonale valutafondet IMF, Norden og Polen. Men de ble knyttet til et ultimatum om at Island først underskriver en Icesave-avtale.

I desember 2009 vedtok et lite flertall på Alltinget Icesave-avtalen.

5. januar i 2010 benyttet presidenten så sin grunnlovsfestede rett til å stoppe et lovvedtak i Alltinget og legge det ut til folkeavstemning.

En folkeavstemning om Icesave-avtalen ble avholdt 6. mars 2010. Over 98 prosent sa nei.

Siden da har det vært forhandlinger mellom de tre landene om en revidert avtale.

Nå må den godkjennes av Islands folkevalgte.

Avtalen er inngått med Nederland og Storbritannia som dekket tapene for tusenvis av bankkunder som mistet sparepengene sine da Icesave gikk konkurs i 2008.

Til sammen gikk det med om lag 30 milliarder kroner for å dekke tapene til briter og nederlendere som var kunder i nettbanken.

Les også: Nå kommer Icesave-avtalen

Den forrige avtalen ble forkastet av islendingene i en folkeavstemning i mars. Men torsdag var det klart for en ny avtale, etter en siste innspurt i forhandlingene i London.

– Bedre for Island

– Denne er langt mer fordelaktig for Island, og det vil ha betydning for hvordan allmennheten oppfatter den, sier den amerikanske advokaten Lee C. Buchheit, som har ledet Islands forhandlingsteam.

Les også: Island med Icesave-kniv å strupen

Håpet er at avtalen skal bidra til å bedre Islands forhold til omverdenen og fjerne usikkerheten til islandsk økonomi.

– Hvis nasjonalforsamlingen vedtar avtalen og loven, og Islands president signerer den, vil den islandske regjeringen få mandat til å sluttføre avtalen, heter det i en kunngjøring fra Nederlands finansdepartement, som var først ute med å offentliggjøre avtalen.

Les også: Legger ansvaret på den islandske stat

Ifølge avtalen vil avdragene begynne i juli 2016, opplyser det nederlandske finansdepartementet.

Ny Landsbanki?

Island håper at en reetablering av aksjene i Landsbanki vil være nok til å betale de om lag 30 milliarder kronene.

Rentene på gjelden skal betales av den islandske staten, som i verste fall vil komme opp 50 milliarder islandske kroner, tilsvarende 2,6 milliarder norske kroner.

Gjelden skal tilbakebetales i løpet av 37 år, ikke i løpet av 15 år som i den forrige avtalen.

Det skal betales 3-3,3 prosents rente på lånet fram til 2016, deretter skal renten markedsjusteres.

I den forrige avtalen var renten på 5,5 prosent. Icesave var eid av Landsbanki, som ble overtatt av den islandske staten under bankkrisen i 2008.

Islandske myndigheter dekket kun tapene til egne statsborgere, ikke kunder i utlandet.


Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden