Gaten som skal sikre sparepengene våre

Foto: The Crown Estate
Foto: The Crown Estate

Eiendom for 150 milliarder kroner skal forsikre oss mot at sparepengene våre blir spist opp.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er altfor mange som stoler på sentralbanker rundt om i verden. Man vet jo ikke hvilke sentralbanksjefer man får.

Sentralbanksjef Svein Gjedrem høstet mye latter da han kom med denne kommentaren på et foredrag i regi av Polyteknisk forening i begynnelsen av november. Men han mente det egentlig i fullt alvor.

For selv om de fleste sentralbanksjefer i verden har som sitt fremste mål å bidra til en stabil prisvekst over tid, er det ifølge Gjedrem slett ingen selvfølge at de får det til.

- Man kan jo få høy inflasjon, advarer han.

Spiser avkastning

For det norske oljefondet, som i dag har rundt 3.000 milliarder kroner investert i verdipapirer rundt om i verden, vil høy prisvekst være ødeleggende. Det vil rett og slett spise av den såkalte realavkastningen, som er fondets avkastning minus inflasjon.

Høy prisvekst vil kunne gå spesielt hardt ut over fondets obligasjonsportefølje. En stor andel av porteføljen er i dag investert i statsgjeld fra nasjoner som blir ansett som solide betalere, som Tyskland og USA. Stor etterspørsel etter slike obligasjoner har ført til at rentebetalingen har falt markert. Utsiktene for avkastningen fremover er derfor lav, bekrefter sentralbanksjef Svein Gjedrem.

- De neste fem til ti årene ser det ut til at det langsiktige rentenivået vil bli ganske lavt. Så de obligasjonene vi eier i dag, med den kursen de har i dag, har en relativt lav forventet avkastning, sier Gjedrem til DN.no.

Med en lav nominell avkastning skal det derfor ikke spesielt høy prisvekst til før realavkastningen blir negativ.

Kjøper beskyttelse

I forrige uke gikk imidlertid startskuddet for fondets investeringer som på sikt kan vise seg å gi en viss beskyttelse mot høy prisvekst: Oljefondet annonserte sitt første oppkjøp til eiendomsporteføljen.

Fondet skal bruke 4,2 milliarder kroner for å sikre seg 25 prosent av The Crown Estates portefølje av eiendommer i den eksklusive handlegaten Regent Street i London.

Oljefondsjef Yngve Slyngstad viser til at eiendom blir ofte blir omtalt som en type investering som beskytter mot inflasjon.

- Det vil si at leieinntektene ofte er justert for inflasjon i fem år og deretter med generelle endringer i leienivå, som også kan inneholde en inflasjonsjustering. Sånn sett kan eiendomsinvesteringer sees på som en mulig sikring mot inflasjon, sier Slyngstad til DN.no.

Foreløpig er det kun en liten andel av kapitalen som på sikt skal investeres i eiendom som er brukt. Fremover skal Slyngstad handle eiendom for rundt 150 milliarder kroner.

Kan virke fjernt

Sentralbanksjef Svein Gjedrem bekrefter at litt av poenget med å investere i eiendom er å beskytte seg mot mulig fremtidig prisvekst, selv om det umiddelbart ikke ser ut til å være fare på ferde.

- Det er kanskje litt fjernt for folk flest at man skal beskytte seg mot inflasjon, for den er jo så lav, sier Gjedrem.

- Men vi har mye papirer i fremvoksende økonomier, og der er nok risikoen for høyere inflasjon - om ikke nå eller til neste år - større på lang sikt. Å ha det perspektivet med seg når man ser på den lange historien er nok viktig, mener sentralbanksjefen.

Deflasjon?

Treg gjeninnhenting etter finanskrisen og fare for en dobbeldipp, spesielt i USA, har imidlertid fått mange investorer til å frykte at inflasjonens kanskje enda skumlere motpart, deflasjon, skal dukke opp.

- Jeg tror det er ganske åpenbart at det er større risiko for både deflasjon og inflasjon nå enn det var for bare to år siden. Det betyr også at obligasjoner er mer risikable, sier oljefondsjef Yngve Slyngstad.

Fondet er investert i både realrenteobligasjoner, som er justert for inflasjon og dermed beskytter mot høy prisvekst, og i ordinære nominelle obligasjoner. Den siste kategorien beskytter mot deflasjon, siden realrenten på disse vil bli høyere dersom prisene faller.

- Om du ønsker realrenteobligasjoner eller nominelle er avhengig av hvilket syn man har på om det blir inflasjon eller deflasjon. Jeg tror dette fondet vil beholde en god andel i nominelle obligasjoner, nettopp som en sikkerhet mot deflasjonsscenarioet. Men også fordi de er de mest likvide. Muligheten for å endre porteføljen er først og fremst å gjøre store ting med statsobligasjonsporteføljen, sier Slyngstad.

Les også:

Nå eier du litt av denne eksklusive handlegaten

Oljefondet får elendig betalt

- En risikabel strategi

- Fire prosent er for optimistisk

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden