Meny

Pensjonssakens nøkkelvitne inntar vitneboksen

Høyres tidligere parlamentariske leder Anders Talleraas (til venstre) føler seg forhåndsdømt i pensjonssvindelsaken som går for Oslo tingrett. (Foto: Berit Roald / SCANPIX) Foto: Berit Roald

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sekretæren Astrid Risnes har nøkkelen til pensjonssaken, ifølge bedrageritiltalte Magnus Stangeland (69) og Anders Talleraas (64). Torsdag gir hun retten sin forklaring.

De to tidligere stortingsrepresentantene skal ha jukset til seg pensjon fra Stortinget på til sammen 3,2 millioner kroner, ifølge Økokrims tiltale.

Når de i retten prøver å forklare hvordan det kunne ha seg at de fikk penger de ikke skulle ha, viser de som oftest til sekretær Astrid Risnes i Stortingets pensjonsstyre.

– Hun var den som kunne alt og som visste alt om Stortingets pensjonsordning, forklarte Magnus Stangeland i retten onsdag ettermiddag.

Risnes var ansatt i halv stilling for å administrere pensjonsordningen, som i 2007 omfattet hele 358 tidligere stortingsrepresentanter og forvaltet rundt 50 millioner kroner. Det kommer fram i rapporten Kjønstad-utvalget laget etter avsløringene om at flere stortingspensjonister kunne ha fått urettmessige utbetalinger.

Selve utbetalingen var det Statens Pensjonskasse som foresto.

Les også: Så pensjonen som del av stortingslønna

– Helt sentralt vitne

Ifølge førstestatsadvokat Elisabeth Roscher i Økokrim vil Risnes torsdag morgen bli løst fra taushetsplikten. Dermed ligger det an til at den personen som framstår som pensjonssakens viktigste nøkkelvitne kan forklare seg for åpen rett om sin kjennskap til det angivelige bedrageriet.

– Det er klart hun blir et helt sentralt vitne, bekrefter Roscher overfor NTB.

Magnus Stangeland hevdet i retten onsdag at det var Risnes som fortalte ham at verken styrehonorarer eller privat bruk av leasingbilen til firmaet hans skulle regnes med når den årlige inntektsgrensen skulle beregnes.

Talleraas hevder også å ha fått klarert med Risnes at styrehonorarene han fikk i en årrekke ikke skulle med.

Ifølge Roscher har imidlertid Risnes i avhør med Kjønstad-utvalget benektet at hun skal ha gitt de to slik informasjon. Sekretæren avviser beskyldningene om at hun skal ha «underinformert og villedet» de to erfarne næringslivsmennene og politikerne om deres plikter og rettigheter.

– En del av lønna

Da Talleraas ga retten sin forklaring onsdag fortalte han at godtgjørelsen for å sitte på Stortinget var så dårlig at de folkvalgte hadde etablert en rekke økonomiske ordninger for å kunne plusse på lønna. Den lukrative gullpensjonen var en slik ordning, ifølge Anders Talleraas.

– Stortinget var ikke i stand til å gjøre det som måtte gjøres med godtgjørelsen. Derfor skled det ut i dagpenger, borteboertillegg, spesialordninger for dekning av utgifter og gratis reiser med NSB og gunstige flypriser, sa Talleraas.

– Et av områdene man kompenserte på var at man fikk en veldig gunstig pensjonsordning. Det må jeg erkjenne at den var, helt fram til ordningen ble endret til å være mer i tråd med den som gjelder ellers i samfunnet, sa han.

Kuttet egen lønn

Magnus Stangeland forklarte på sin side at han gikk til store anstrengelser for å finne ut hvor mye han maksimalt kunne tjene samtidig som han benyttet seg av den lukrative pensjonsordningen.

Etter flere samtaler Risnes besluttet han sammen med den påtroppende ledelsen i Bergen Yards i 2004 å redusere sin egen lønn fra 73.000 til 30.000 kroner i måneden. Samtidig reduserte han stilling til under 50 prosent.

Ifølge reglene for pensjon etter 75-årsregelen kunne han det året ikke tjene mer enn 363.000 kroner. Stangelands nye, faste årslønn var 360.0000 kroner – men det var før styrehonorarene han mottok ble regnet med.

I løpet av en periode på 17 måneder fra 2004 til 2006 ble han dessuten fordelsbeskattet for 160.000 kroner for privat bruk av firmabil, som Økokrim også har tatt med i grunnlaget for tiltalen.

(©NTB)

Privatøkonomi
Populært