Meny

Tiltalte hevder de selv er ofrene i pensjonssaken

Saken mot de to tiltalte tidligere stortingsrepresentantene startet i Oslo tingrett tirsdag. Fra venstre Svein Aage Valen (forsvarer for Stangeland), Magnus Stangeland og Anders Talleraas. Foto: Berit Roald / Scanpix Foto: Berit Roald

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er Magnus Stangeland og Anders Talleraas som er ofrene i pensjonssaken, ifølge forsvarerne. De tidligere toppolitikerne ble feilinformert og villedet av Stortinget, hevder de.
Fakta om pensjonssaken:

* Riksrevisjonen skrev i 2008 en rapport til Stortinget hvor det framkom at seks tidligere folkevalgte hadde mottatt for høy pensjon.

* Kjønstad-utvalget, som ble nedsatt for å granske saken, etterforsket 56 tidligere stortingsrepresentanters gullpensjon. Utvalget konkluderte med at fire representanter til sammen hadde fått 5,7 millioner kroner for mye, men frikjente to av dem.

* Økokrim henla i mars 2009 etterforskningen mot Høyres Tore Austad og de tidligere statsministrene Gro Harlem Brundtland (Ap) og Kjell Magne Bondevik (KrF).

* Riksadvokaten besluttet i mai i år å ta ut tiltale mot Magnus Stangeland (Sp) fra Hordaland og Anders Talleraas (H) fra Møre og Romsdal for urettmessige pensjonsutbetalinger. Begge nekter straffskyld.

* Rettssaken starter tirsdag i Oslo tingrett og kommer til å vare i tre uker.

– Min klient, Magnus Stangeland, blir anklaget for å ha lurt Stortinget til å betale ham pensjon. Men for ham er saken snudd fullstendig på hodet. Stangeland er blitt underinformert og villedet av pensjonsstyret, sa advokat Svein Aage Valen da han kommenterte innledningsforedraget til aktoratet.

Den mye omtalte bedragerisaken mot tidligere stortingsrepresentant Magnus Stangeland for Senterpartiet og tidligere parlamentarisk leder Anders Talleraas i Høyre, startet i Oslo tingrett tirsdag morgen.

De to er tiltalt for grovt uaktsomt bedrageri ved å ikke opplyse om at de hadde store inntekter ved siden av stortingspensjonen.

Til sammen har Stangeland og Talleraas hevet over tre millioner kroner for mye i pensjon fra Stortinget, hvis Økokrim har rett. De erklærte seg begge ikke skyldige.

De store biinntektene ville medført at begge to mistet sine pensjoner fullstendig etter 75-årsregelen, ifølge Økokrim. Sentralt under rettssaken kommer diskusjonen til å stå om hva som skal regnes som inntekt.

Honorarer og fri bil

Talleraas skal ha hevet rundt 2,7 millioner kroner i styrehonorarer gjennom en årrekke. Stangeland fikk også styrehonorar, samt fri bil, i tillegg til lønnen han hentet ut fra Bergen Yards på til sammen 536.000 kroner over en periode på halvannet år etter at han gikk av.

– Talleraas har forholdt seg til den informasjonen han har fått av Stortingets pensjonsstyre. Hvis dette nå viser seg å være straffbart, så er han et offer for den informasjonen, sier Talleraas’ forsvarer, advokat Bjørn Stordrange, til NTB.

Saken blir fulgt med stor interesse av en mengde journalister og kommentatorer i tinghusets sal nummer 227. Delvis skyldes det et nokså celebert kobbel av vitner som skal forklare seg over de neste tre ukene, blant dem fire tidligere statsministre, men også at saken kan kaste lys over om de folkevalgte gir seg selv mer lukrative ordninger og underlegger seg mildere regelverk enn de gir folk flest.

Benekter feilinformasjon

Pensjonsstyrets sekretær og den som administrerte ordningen for Stortinget, Astrid Risnes, avviser at hun skal ha feilinformert noen om deres rettigheter og plikter. Hun framstår som et nøkkelvitne i saken, og retten har satt av hele dagen til å høre hva hun har på si torsdag.

Slik NTB forstår det, mener Stangeland han fikk beskjed om at verken styrehonorarene eller verdien av fri bil skulle regnes med som inntekt. Dermed ville lønna på 30.000 kroner i måneden for den halve stillingen han hadde i selskapet vært innenfor det lovlige beløpet.

Pensjonsrettighetene til stortingsrepresentanter steg fra rundt 350.000 kroner til 410.000 kroner fra 2001 til 2008. I samme periode hevet Talleraas honorarer som overstiger pensjonsbeløpet med fra 150.000 til 250.000 kroner årlig.

Det ga ham en samlet innekt, når honorarer og pensjonsutbetalinger slås sammen, på over én million kroner i 2006 og 2007. I 2005 lå den samlede inntekten hans rett under millionen.

Alt skal med

Førstestatsadvokat Elisabeth Roscher i Økokrim gjentok flere ganger under sitt innledningsforedrag og poengterer overfor NTB at det ikke skal gjelde andre regler for stortingsrepresentanter enn for vanlige folk.

Derfor er det det som juridisk regnes som skattepliktig inntekt som også skal legges til grunn for hva en stortingspensjonist må ta med i sin inntektsberegning – herunder også styrehonorarer, møtegodtgjørelser og privat bilbruk som skal fordelsbeskattes.

– Det var svært liten grad av kontroll og oppfølging fra administrasjonens side. Pensjonsordningen var basert på tillit til at representanter selv ga korrekte opplysninger om hvilke inntekter de hadde, sa hun.

(©NTB)

Privatøkonomi
Populært