Meny

Norge får trolig én million offentlig ansatte

Illustrasjonsfoto: Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ikke bare negativt at det forsvinner titusener av arbeidsplasser i oljesektoren om noen år, ifølge SSB.

Om 20 år vil 50.000 færre jobbe i industrien og 300.000 flere jobbe i offentlig sektor, skriver Dagens Næringsliv.

Tallene fremkommer i rapporten som Statistisk sentralbyrå i går overrakte næringsminister Trond Giske.

Selv om beregningene viser at nedbygging av oljevirksomheten vil innebære en kraftig reduksjon i etterspørselen rettet mot norsk verkstedindustri, så betyr dette ifølge SSB ikke at Norge vil oppleve noen industridød fordi fastlandsindustrien gradvis vil omstille seg mot nye markeder og nye produkter.

Verdiskapingen vil dermed fortsette å øke i årene fremover.

Fordel med færre i industrien

SSBs beregninger viser at det faktisk kan være en fordel at industrien trenger færre ansatte fremover, fordi offentlig sektor trenge flere ansatte for å møte eldrebølgen. Beregningene viser at det i 2030 vil jobbe drøyt én million arbeidstagere i offentlig sektor - nær 300.000 flere enn i dag. Denne veksten kunne skapt problemer uten nedbyggingen av petroleumsvirksomheten, ifølge SSB.

«Skulle vi oppleve at petroleumsvirksomheten ikke ble trappet mye ned fra 2020 og fremover, kan presset i norsk økonomi som følge av demografiske endringer bli meget sterkt ifølge våre analyser», skriver SSB-forskerne i rapporten.

Mens politikere lenge har advart om den dobbelte utfordringen det vil bli på statsbudsjettet at inntektene fra Nordsjøen vil falle samtidig med at kostnadene ved eldrebølgen skyter i været, viser beregningene som ble lagt frem i går at sammenfallet også har positive sider.

Skjulte omstillingsproblemer?

Ved siden av offentlig sektor, er det særlig privat tjenesteyting som vil oppleve den kraftigste veksten fremover. Fra i dag og frem til 2030 vil i overkant av 1,5 millioner arbeidstagere jobbe i privat tjenesteyting.

Også SSB-forskerne påpeker at det kan være omstillingsproblemer som ikke fanges opp i modellen, blant annet ved at det kan være mismatch både i kompetanse og geografisk. Samtidig skriver de at modellen de har brukt, snarere overvurderer enn undervurdere omstillingskostnadene.

Les også:

- Det blir ikke så ille

- Norge kan ende som Hellas

- En mutert og alvorlig hollandsk syke

- Den norske syken er verst

- Et tegn på hollandsk syke

681.000 arbeidere betaler Norges uføreregning

Privatøkonomi
Populært