Meny

Valuta for alle pengene når G20 møtes

Alles øyne er vendt mot Kina og landets president Hu Jintao foran G20-toppmøtet i Sør-Korea denne uken. Kina vil nemlig bare høyst motvillig la sin valuta styrke seg i verdi av frykt for at en slik utvikling skal ramme landets eksportindustri. Foto: Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ubalanse i verdensøkonomien skaper frykt for både valutakrig og handelskrig. De rike og mektige i G20 bør helst avverge begge deler når de møtes.
Fakta om G20

* Består av de største industrilandene og de raskest voksende økonomiene i verden. Ble opprettet som et uformelt forum i 1999.

* Til sammen representerer de 20 medlemmene 85–90 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP), 80 prosent av verdens utenrikshandel og to tredeler av verdens befolkning.

* De 20 medlemmene er: Argentina, Australia, Brasil, Canada, Frankrike, India, Indonesia, Italia, Japan, Kina, Mexico, Russland, Saudi-Arabia, Storbritannia, Sør-Afrika, Sør-Korea, Tyrkia, Tyskland, USA og EU. I tillegg er Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken representert på møtene. (©NTB)

En usikker våpenhvile ble inngått etter G20s finansministermøte nylig, men de underliggende konfliktene står fortsatt uløste når topplederne møtes i Seoul til uken.

De økonomiske stormaktene Kina og USA, som er blitt kalt G2, står fortsatt langt fra hverandre når det gjelder hvem som står bak problemene og hvordan de skal løses.

Den mest åpenbare oppgaven for G20-lederne er å hindre en full valutakrig der landene konkurrerer om å devaluere sin valuta for å fremme egen eksportindustri.

Les også:

Frykter full valutakrig

Handelskrig truer dersom G20 mislykkes

Ekspertene er enige om at full valutakrig vil kunne føre til en oppblomstring av proteksjonisme, som under depresjonen på 1930-tallet, og dermed bremse verdenshandelen. Selve skrekkscenariet er en ny handelskrig.

– Signaler fra Kina

Verdensøkonomien har behov for at den amerikanske dollaren svekker seg sammenlignet med den kinesiske valutaen yuan og euroen. Og kineserne er fullt klar over at deres eget forbruk må opp, ikke minst innen utdanning, pensjon og helsestell, og at eksport alene ikke kan sikre fortsatt vekst, forklarer professor Arne Jon Isachsen ved Handelshøyskolen BI.

– Dette handler om at de amerikanske forbrukerne skal gi fra seg stafettpinnen til kineserne, sier Isachsen, som føler at Kina er i ferd med å dreie sin valutapolitikk i en retning USA ønsker.

Les også: - Problemene er ikke løst

– Signalene fra Kina er med på å ta ned risikoen for at dette skal toppe seg med en handelskrig. Alle vet at alle taper hvis det skulle skje.

– En handelskrig, som på 1930-tallet, vil føre til at handelen synker, at vi må kjøpe hjemmelagde varer som er dyrere enn utenlandske, og at produksjonen globalt synker. Det er en lite gunstig situasjon, men vi kan ikke utelukke at den vil oppstå, sier Isachsen til NTB.

– Fordelen i dag er erfaringene fra 1930-årene, som vi bruker for ikke å komme i det samme uføret, sier han.

Tre konflikter i én

The Economist peker på at det i realiteten utkjempes tre ulike kamper i forkant av G20-møtet. Først og fremst handler det om Kina, som foreløpig ikke ønsker å la sin valuta styrke seg i verdi av frykt for at det skal ramme landets eksportindustri.

Den andre striden står om Vestens pengepolitikk. Etterdønningene etter finanskrisen, nemlig høy arbeidsledighet og svak vekst, har tvunget fram svært lave renter i vestlige land. Dermed søker investorene til andre markeder – for eksempel i raskt voksende utviklingsland – for å få større avkastning.

Et tredje stridspunkt følger av dette, nemlig utviklingslandenes reaksjoner på investeringslysten og strømmen av kapital fra Vesten. Brasil valgte nylig for eksempel å doble skatten på utenlandske investorers oppkjøp av brasiliansk gjeld.

Les også: Voksende økonomier får mer makt i IMF

Et forslag USA har luftet for å bøte på problemene, er å sette en grense for budsjettoverskudd eller – underskudd for å jevne ut ubalansen i verdensøkonomien.

Kinas G20-forhandler avviste fredag forslaget, men professor Isachsen har likevel inntrykk av at kineserne ikke er fullt så avvisende til dette som det kan se ut til.

– Det skyldes at kineserne ser at dette tjener dem selv, sier han. (©NTB)

Privatøkonomi
Populært