Dragkamp om biologisk mangfold

ver 190 land deltar på toppmøtet i Konvensjonen om biologisk mangfold, som nå pågår i den japanske byen Nagoya. En avtale om fordeling av inntektene fra bruk av genetiske ressurser skaper strid mellom rike og fattige land.
ver 190 land deltar på toppmøtet i Konvensjonen om biologisk mangfold, som nå pågår i den japanske byen Nagoya. En avtale om fordeling av inntektene fra bruk av genetiske ressurser skaper strid mellom rike og fattige land. Foto: Scanpix/Reuters.
ver 190 land deltar på toppmøtet i Konvensjonen om biologisk mangfold, som nå pågår i den japanske byen Nagoya. En avtale om fordeling av inntektene fra bruk av genetiske ressurser skaper strid mellom rike og fattige land. ver 190 land deltar på toppmøtet i Konvensjonen om biologisk mangfold, som nå pågår i den japanske byen Nagoya. En avtale om fordeling av inntektene fra bruk av genetiske ressurser skaper strid mellom rike og fattige land. Foto: Scanpix/Reuters.

En ny avtale om bruk av genressurser skaper strid mellom rike og fattige land på miljøtoppmøte. Norge får ros for å være brubygger.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Toppmøtet i konvensjonen om biologisk mangfold, som nå pågår i den japanske byen Nagoya, skal i løpet av uka komme fram til en avtale om rettferdig fordeling av inntektene fra bruk av genetiske ressurser. Fattige land med stort naturmangfold krever å få en del av inntektene når vestlig industri bruker deres genressurser, for eksempel i farmasøytisk eller bioteknologisk industri.

Rike land ønsker færre restriksjoner på tilgangen til genressursene, og industrien frykter undergraving av sine patentrettigheter.

– Jeg har håp om at man kommer i mål, men fortsatt gjenstår noen uløste spørsmål, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV). Han reiser til Nagoya tirsdag, og skal delta i innspurten av toppmøtet fram til fredag.

Solheim sier uenigheten blant annet dreier seg om hva som skal skje med genmateriale som er samlet inn tidligere, og hvor detaljert materiale en ny avtale skal regulere.

Roser Norge

Norge får ros av miljøorganisasjonene for å være brubygger mellom industriland og utviklingsland på toppmøtet, sier Bell Batta Torheim fra Utviklingsfondet. Hun representerer organisasjonsnettverket Forum for utvikling og miljø på møtet i Japan.

– Det skyldes nok at Norge allerede har det nasjonale lovverket på plass. Den nye naturmangfoldsloven krever at importører av genressurser følger loven i landet de henter ressursene fra, og patentloven krever at opphavslandet for genetiske ressurser skal oppgis. Dermed er Norge et foregangsland i forhold til andre industriland, sier hun.

Torheim framhever også norsk anerkjennelse av urfolks rettigheter til sin tradisjonelle kunnskap, et annet omstridt spørsmål i forhandlingene.

Nominert til pris

Norge og fem andre land var også nominert av organisasjonen World Future Council til en pris for beste naturvernlovgivning, nettopp på grunn av den nye naturmangfoldloven. Men juryen kom til at loven ennå var for fersk, og foreløpig ikke hadde vist hva den duger til i praksis.

Prisen ble delt ut på toppmøtet i Nagoya mandag kveld, og gikk til Costa Rica. Det lille landet i Mellom-Amerika har vernet over en firedel av sitt totale areal, og er det første utviklingslandet som har klart å stoppe og reversere avskoging, heter det i begrunnelsen.

Steile fronter

Det er for tidlig å si om de 193 landene klarer å komme fram til en avtale om bruk av genressurser, eller om møtet i Nagoya vil ende like resultatløst som klimatoppmøtet i København i fjor, sier Bell Batta Torheim.

– Det er mye som gjenstår, og frontene er steile. Mange håper at det skal være mulig å få til en foreløpig avtale, der enkelte kontroversielle punkter eventuelt kan tas på senere møter. Men tida er knapp, og det trengs politisk vilje for å få til en avtale, sier hun.

Til nå har forhandlingene foregått på embetsmannsnivå. Tirsdag starter ministerdelen av møtet. Det er håp om at politikerne vil gi mer fart i forhandlingene.

Strategi for 2020

Toppmøtet om biologisk mangfold skal også vedta en strategi for å bremse det rekordraske tapet av arter. En tidligere målsetting om en vesentlig reduksjon i tapet av biologisk mangfold innen 2010 er ikke nådd. Forslaget nå er å lage konkrete delmål på 20 forskjellige områder, for eksempel at alle fiskearter skal være bærekraftig forvaltet innen 2020.

Men også i diskusjonen om strategiplanen er det sterke motsetninger mellom rike og fattige land. Utviklingsland krever at rike land bidrar økonomisk, dersom de skal verne større deler av sine områder.

Flere utviklingsland, blant dem giganten Brasil, vil ikke gå med på en overordnet strategiplan med mindre det også blir en avtale om rettferdig fordeling av inntektene fra bruk av genressurser. (©NTB)

Personvernpolicy