Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Pensjonsreformen ble vedtatt i senatet fredag, men må godkjennes av en parlamentarisk komité og vedtas på nytt i underhuset og senatet i fellesskap før den kan tre i kraft. Det er forventet å skje i løpet av uka.
Reformen skal heve pensjonsalderen fra 60 til 62 år innen 2018 og president Nicolas Sarkozy har satt oktober som tidsfrist for å få vedtatt den.
Målet er å fjerne underskuddet på pensjonssystemet, som ifølge beregninger vil komme opp i 100 milliarder euro i 2050.
(ABC Nyheter): Den franske finansministeren Christine Lagarde kom mandag med et anslag om hva storstreiken i landet koster: 200-400 millioner euro eller mellom 1,6 og 3,3 milliarder norske kroner.
Det er mye penger, men ifølge senioranalytiker Katrine Boye i Nordea er dette ingen ting i forhold til pengene den franske stat vil spare på sikt, ved å innføre den svært omstridte pensjonsreformen som skal øke pensjonsalderen fra 60 til 62 år.
- Dette som de gjør med pensjonsreformen er veldig viktig for Frankrikes statsfinansielle situasjon litt lenger frem i tid.
- Hvis de ikke gjør noe, kan pensjonssystemet alene skape et underskudd på statsbudsjettet på 22 prosent i 2020. Det viser hvor nødvendig det er å gjøre noe med pensjonssystemet, sier Boye til ABC Nyheter.
- Sånn sett er kostnadene ved streiken små sammenlignet med kostnadene man unngår lenger frem i tid ved å gjennomføre reformen, legger hun til.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Pensjonsreformen vedtatt i senatet
Senioranalytiker Katrine Boye i Nordea. (Foto: Nordea)
Boye forklarer at fransk økonomi er på vei opp etter krisen, med en foreløpig vekst i BNP på 1,5 prosent – som er forventet å ta seg mer opp i løpet av året.
Men samtidig har Frankrike pådratt seg både en økning i offentlig gjeld og et stort budsjettunderskudd:
- Når det gjelder Frankrikes gjeld, ligger den i 2010 an til å ende på 82,9 prosent av BNP – det er en ganske skarp økning fra 2009 (78,2 prosent red.anm.).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- De har også fått et høyt budsjettunderskudd på grunn av lavkonjunkturen som har ført til lavere skatteinntekter, samt at de har satt inn stimulanser for å motvirke nedturen. Det ligger an til et underskudd i 2010 på 7 prosent.
Fordi pensjonsreformen skal innføres gradvis vil den ikke hjelpe på underskuddet på kort sikt, forklarer analytikeren.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Frankrike må fortsatt gjøre andre typer kutt for å få underskuddet ned. De legger opp til at underskuddet skal reduseres gradvis, ned til 6 prosent neste år. Målet om å komme ned på 3 prosent – eurostabilitetspaktens mål – legger de opp til å nå først i 2013, sier Boye.
Les også: Fransk fagbevegelse gir seg ikke
Våren og forsommeren var preget av generalstreik og store opptøyer i Hellas i forbindelse med sparetiltakene som greske myndigheter ønsket å innføre.
Men bortsett fra generalstreik og uro, skiller situasjonen i Frankrike seg sterkt fra den i Hellas, ifølge Katrine Boye.
- Man har ikke hatt de samme typene problemer over tid i Frankrike som man har hatt i Hellas. I Hellas har man levd mye over evne og bygget opp gjeld over flere år. Så dramatisk har det ikke vært i Frankrike.
- Den franske er en mye større og sterkere økonomi. De har mye mer å spille på enn Hellas, blant annet har de en større eksportsektor.
- Den franske økonomien har ikke vært preget av særlig sterk vekst, men den har hatt en vekst på i snitt 2,2 prosent de siste fem årene før nedturen. Så den har hatt en jevn vekst, sier hun til ABC Nyheter.
