- Vil gi enormt underskudd på statsbudsjettet

Tankbiler på vei til et oljedepot i Sør-Frankrike blokkeres mandag av streikende som protesterer mot den planlagte pensjonsreformen i landet. Mandag kveld var all blokade av franske drivstofflagre over, ifølge oljebransjeorganisasjonen UFIP. (Foto: AFP PHOTO / ANNE-CHRISTINE POUJOULAT/ Scanpix)
Tankbiler på vei til et oljedepot i Sør-Frankrike blokkeres mandag av streikende som protesterer mot den planlagte pensjonsreformen i landet. Mandag kveld var all blokade av franske drivstofflagre over, ifølge oljebransjeorganisasjonen UFIP. (Foto: AFP PHOTO / ANNE-CHRISTINE POUJOULAT/ Scanpix)

Opptil 3,2 milliarder kroner daglig koster streiken i Frankrike. Dette er likevel småpenger i forhold til hvor mye dagens pensjonsordning vil koste på sikt, ifølge senioranalytiker Katrine Boye.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mer om saken

Pensjonsreformen ble vedtatt i senatet fredag, men må godkjennes av en parlamentarisk komité og vedtas på nytt i underhuset og senatet i fellesskap før den kan tre i kraft. Det er forventet å skje i løpet av uka.

Reformen skal heve pensjonsalderen fra 60 til 62 år innen 2018 og president Nicolas Sarkozy har satt oktober som tidsfrist for å få vedtatt den.

Målet er å fjerne underskuddet på pensjonssystemet, som ifølge beregninger vil komme opp i 100 milliarder euro i 2050.

(ABC Nyheter): Den franske finansministeren Christine Lagarde kom mandag med et anslag om hva storstreiken i landet koster: 200-400 millioner euro eller mellom 1,6 og 3,3 milliarder norske kroner.

Det er mye penger, men ifølge senioranalytiker Katrine Boye i Nordea er dette ingen ting i forhold til pengene den franske stat vil spare på sikt, ved å innføre den svært omstridte pensjonsreformen som skal øke pensjonsalderen fra 60 til 62 år.

- Dette som de gjør med pensjonsreformen er veldig viktig for Frankrikes statsfinansielle situasjon litt lenger frem i tid.

- Hvis de ikke gjør noe, kan pensjonssystemet alene skape et underskudd på statsbudsjettet på 22 prosent i 2020. Det viser hvor nødvendig det er å gjøre noe med pensjonssystemet, sier Boye til ABC Nyheter.

- Sånn sett er kostnadene ved streiken små sammenlignet med kostnadene man unngår lenger frem i tid ved å gjennomføre reformen, legger hun til.

Les også: Pensjonsreformen vedtatt i senatet

Økt gjeld og høyt underskudd

Senioranalytiker Katrine Boye i Nordea. (Foto: Nordea)Senioranalytiker Katrine Boye i Nordea. (Foto: Nordea)

Boye forklarer at fransk økonomi er på vei opp etter krisen, med en foreløpig vekst i BNP på 1,5 prosent – som er forventet å ta seg mer opp i løpet av året.

Men samtidig har Frankrike pådratt seg både en økning i offentlig gjeld og et stort budsjettunderskudd:

- Når det gjelder Frankrikes gjeld, ligger den i 2010 an til å ende på 82,9 prosent av BNP – det er en ganske skarp økning fra 2009 (78,2 prosent red.anm.).

- De har også fått et høyt budsjettunderskudd på grunn av lavkonjunkturen som har ført til lavere skatteinntekter, samt at de har satt inn stimulanser for å motvirke nedturen. Det ligger an til et underskudd i 2010 på 7 prosent.

Fordi pensjonsreformen skal innføres gradvis vil den ikke hjelpe på underskuddet på kort sikt, forklarer analytikeren.

- Frankrike må fortsatt gjøre andre typer kutt for å få underskuddet ned. De legger opp til at underskuddet skal reduseres gradvis, ned til 6 prosent neste år. Målet om å komme ned på 3 prosent – eurostabilitetspaktens mål – legger de opp til å nå først i 2013, sier Boye.

Les også: Fransk fagbevegelse gir seg ikke

- Mye sterkere enn Hellas

Våren og forsommeren var preget av generalstreik og store opptøyer i Hellas i forbindelse med sparetiltakene som greske myndigheter ønsket å innføre.

Men bortsett fra generalstreik og uro, skiller situasjonen i Frankrike seg sterkt fra den i Hellas, ifølge Katrine Boye.

- Man har ikke hatt de samme typene problemer over tid i Frankrike som man har hatt i Hellas. I Hellas har man levd mye over evne og bygget opp gjeld over flere år. Så dramatisk har det ikke vært i Frankrike.

- Den franske er en mye større og sterkere økonomi. De har mye mer å spille på enn Hellas, blant annet har de en større eksportsektor.

- Den franske økonomien har ikke vært preget av særlig sterk vekst, men den har hatt en vekst på i snitt 2,2 prosent de siste fem årene før nedturen. Så den har hatt en jevn vekst, sier hun til ABC Nyheter.

Les flere nyheter på ABC Nyheters forside.

Personvernpolicy