Naturens mangfold:Så mye er verdens arter verdt

(ABC Nyheter): Hvis det bare er pengeverdier som nytter, så skal de jammen få det!

Det er noe av tankegangen bak et toårig forskningsprosjekt som tirsdag klasker i bordet harde økonomiske kalkyler for forhandlere i Nagoya, Japan.

De strides i disse dager om en like viktig internasjonal avtale som klimaavtalen, men som er mindre kjent:

FN-konvensjonen om vern og forsvarlig bruk av naturens mangfold.

I Nagoya er 192 land samlet i to uker for prøve å bli enige om begrensing av den menneskeskapte utryddingen av av arter og økosystemer i naturen.

Fra milliarder til billioner

I september i fjor rapporterte ABC Nyheter om en første studie. Den anslo hvor mye tapet av arter og landskapsformer i verden koster verdenssamfunnet i kroner og ører:

400 milliarder kroner året.

I dag legger den internasjonale forskergruppa TEEB fram sin endelige rapport hvor de anslår verdien for menneskeheten av alle artene og naturformene som fortsatt finnes.

Og da kan du føye til tre null'er.TEEBs anslag for den økonomiske verdien dreier seg om billioner av kroner.

Tankegangen bak den nye TEEB-rapporten er at beslutningstakerne i politikk og næringsliv skal settes i stand til ta med økonomisk kalkyler for hva planene deres vil gjøre av skade på naturen.

Se bare her:

TEEB har ikke påtatt seg å prissette verdien av hele klodens naturkapital i form av skoger, ferskvann, jord og korallrev.

Men de har trukket fram konkrete eksempler:

• Overbelastningen av verdens fiskerier koster 300 milliarder kroner (50 milliarder dollar) årlig.
• Verdien i 2005 av insektenes pollinering av planter utgjorde 1300 milliarder kroner (153 mrd. euro). Det tilsvarer 9,5 prosent av produksjonsverdien for all verdens planteproduksjon i landbruket.
• Den årlige verdien for menneskenes velferd av korallrevene utgjør 180-1030 milliarder kroner (30-172 mrd dollar). De gir tilhold til opptil 3 millioner arter på bare 1,2 prosent av arealet til verdens kontinentalsokler.
  

Gir de fattiges verdiskaping

Pavan Sukdhev: - Tenk på naturens pengeverdi! Foto: Thomas Vermes

Et viktig funn TEEB har gjort, er bidraget skoger og andre økosystemer gir av livsvilkår for de fattige husholdningene på landsbygda.

De har anslått at økosystemenes tjenester står for 47 til 89 prosent av det såkalte brutto nasjonalprodukt for de fattige.

- Fram til nå har har bare tradisjonelle sektorer som industri, gruvedrift, detaljhandel, bygg og anlegg og energiproduksjon vært i tankene til økonomiske planleggere og finansministre, sier FNs visegeneralsekretær og leder for FNs miljøprogram UNP, Achim Steiner.

- TEEB har gjort verden oppmerksom på at naturens varer og tjenester er like, om ikke langt mer, sentrale for velstanden til nasjonenes fattige, sier Steiner.

- Synliggjør verdier

- Denne internasjonale vurderingen synliggjør de enorme økonomiske verdiene av skoger, ferskvann, jord og korallrev - så vel som de sosiale og økonomiske kostnadene dersom de går tapt.

Det sa lederen for utredningsprosjektet TEEB (Økonomien i økosstemer og naturmangfold), Pavan Sukhdev, da han la fram rapporten i Nagoya.

Det skjer i det tiende toppmøtet som er avholdt siden FN-konvensjonen for biologisk mangfold ble undertegnet i Rio de Janeiro i 1992.

- Den økonomiske betydningen av verdens naturkapital er nå ettertrykkelig kommet i den politiske radaren, framholder den indiske bankmannen, som leder TEEB og UNEPs Initiativ for grønn økonomi.

Norge og Lofoten

På et møte i Strømstad i september i fjor talte Sukdhev til de svenske og norske miljøvernministrene Anders Carlgren og Erik Solheim, idet d to var i ferd med å opprette den første undervanns nasjonalparken i Koster-Hvaler-området.

Her er det blant annet verdifulle korallrev, som altså er rike økosystemer for mange arter.

Mandag denne uka holdt Erik Solheim mandag en pressebriefing om klimaendring og tap av biologisk mangfold, og hvordan man må sørge for at de to FN-konvensjonene underbygger hverandre.

- Kan forbud mot petroleumsutvinning i nærheten av viktige norske korallområder, slik som ved Lofoten, være eksempel på tiltak som har positiv effekt både for klimaet og naturmangfoldet?

- Det er opplagt at det kan det være, svarer Solheim på ABC Nyheters spørsmål.

Nagoya i støtet

Vertsbyen for dette tiende mangfolds-toppmøtet (COP10), Japans nest største by Nagoya, har selv tatt sine første skritt i å inkludere beregning av naturens verdier i byplanleggingen.

De har innført et system med kjøp og salg av utviklings-rettigheter. Byutviklere som ønsker å bygge høyere enn en viss høyde, kan kompensere virkningen av sine prosjekter ved å kjøpe og bevare arealer innen det tradisjonelle kulturlandskapet i Japan.

Sjekk flere funn på TEEBs egen hjemmeside her.

Vil ha mangfolds-panel

I Nagoya håper Norge at det blir vedtatt å opprette et ny ekspertgruppe, et FN-panel om biologisk mangfold, lik den som finnes for å utrede spørsmålet om menneskeskapte klimaendringer.

Les i ABC Nyheter: Norge vil ha nytt miljøpanel.

Les hos Miljøverndepartementet: Om bevaring av naturens mangfold.

Les også: Nå kommer milliardstriden om naturens mangfold.