LandbrukspolitikkTar doktorgrad på bondedød

Ulønnsomt FOR DEG: Vestlandsgårder. Heller mer import av mat, har Ivar Gaasland forsket seg fram til. Foto: Thomas Vermes
Ulønnsomt FOR DEG: Vestlandsgårder. Heller mer import av mat, har Ivar Gaasland forsket seg fram til. Foto: Thomas Vermes
Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden 1990-tallet har forsker Ivar Gaasland bevist at norsk landbruk må kuttes kraftig. Det tar han doktorgraden på nå.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(ABC Nyheter): På begynnelsen av 90-tallet spanderte den liberalistiske organisasjonen Libertas en datamodell til bergensforskerne.

Det blir det doktorgrad av onsdag - to tiår senere.

Da skal seniorforsker Ivar Gaasland i Bergen disputere for doktorgraden med sin tese om at støtten til norsk landbruk er samfunnsskadelig og burde vært kuttet med 60 prosent.

- Vi betaler cirka 20 milliarder kroner per år for å opprettholde det norske landbruket. Dette tallet er vel kjent, det som er overraskende er at landbruksstøtten kan reduseres med 60 prosent, eller 12 milliarder kroner, uten at det går ut over måloppnåelsen, sa forsker Ivar Gaasland til NA24.

Overraskende? Allerede i 1995 skrev Gaasland at Norge kunne spare 12 av 19 milliarder kroner i landbruksstøtte. Altså 63 prosent.

Ved Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning i Bergen var den unge forskeren Gaasland blant dem som fikk nyte godt av en pengegave fra Libertas.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Pengene gikk til oppbyggingen av en datamodell for landbruksøkonomiske beregninger.

Resultatene ble som Libertas ønsket.

Modellen spyttet snart ut konklusjonen han framstiller som overraskende i dag.


26. januar 1993 kunne Gaasland derfor regne ut for VG at «du» betaler en månedslønn i subsidier til bøndene.

Siden da har han gang på gang beregnet hvor bortkastet det er å bruke penger på de vedtatte norske målene for landbrukspolitikken.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I EU-debatten i november 1994 rykket Gaasland ut med at dagens norske landbrukspolitikk er blant verdens dyreste, og beregnet at norske familier betaler 20.000 kroner hver i landbruksstøtte.

«Jordbrukets unntak fra konkurranseloven bør fjernes. En intern deregulering bør samtidig kombineres med økt konkurranse fra utlandet», skrev Gaasland i bladet Sosialøkonomen i 1994.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og har siden da utløst en serie hyllester i Dagens Næringslivs ledere.

Som denne fra 3. mars 1993: «Utvilsomt har han rett».

I 1995 var Gaasland med på å skrive en bok der konklusjonen var at norsk jordbruk kan drives for en tredjedel av prisen.

Der går forskerne inn for å fjerne alt tollvern og la bøndene sitte igjen med en statsstøtte på 7 milliarder kroner, mot 18-19 milliarder.

Nesten på krona som doktordisputas-kuttet i overimorgen.

I Dagens Næringsliv 31. mars 2004 kan Gaasland berette at husholdningenes kjøpekraft kan øke med mellom to og fem prosent hvis handelsrestriksjoner for fiske- og jordbruksvarer reduseres til en tredjedel. Det betyr billigere mat og en mer lønnsom fiskerinæring, skrev Gaasland.

Hva med 15 prosent rimeligere mat samtidig med seks milliarder i skattekutt? s

Spørsmålet kommer i en ny, begeistret leder i Dagens Næringsliv 5. mai 2004, og viser til «ny» forskning av Ivar Gaasland:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Det er det forbrukerne vil oppleve dersom støtten til landbruket reduseres til en tredjedel av dagens, ifølge en artikkel av forsker Ivar Gaasland i siste nummer av SNF Bulletin.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Dagsavisen 20. august 2004 kunne «du» så spare opptil 15.000 kroner i året dersom politikerne vedtok en internasjonal WTO-handelsavtale etter Gaaslands hjerte.

23. februar 2006 dukket en ny forskningsnyhet fra Ivar Gaasland og hans forskerkolleger opp i Dagens Næringsliv.

Denne gangen var det en beskjeden halvering av landbruksstøtten Gaasland hadde forsket seg fram til, altså 10 prosentpoeng lavere gevinst enn doktorgradsavhandlingen..

Likevel kunne Norge opprettholde både levende bygder og matvaresikkerhet. Matvareforsyning vel og merke sikret gjennom mer import enn dagens 50 prosent av proteinforbruket.

16. juni 2006 fikk Gaasland atter honnør i en leder i Dagens Næringsliv, for sin beregning om at en familie på fire bidrar med 20.000 kroner i støtte til norsk jordbruk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Det er definitivt for mye, og det er rett og slett underlig at en regjering som er opptatt av fordeling ikke er villig til å akseptere billigere mat.», følger lederskribenten opp.

I september 2007 hadde Gaasland forsket seg fram til at en familie på fire kunne spart 6400 kroner i matutgifter om Norge presset ned bondens priser ved å fjerne all toll.

Og blir igjen framhevet i en leder i Dagens Næringsliv 29. september.

Og så kommer Siv Jensen på banen i Dagens Næringsliv.

17. november 2007 skriver hun artikkelen «En bærekraftig utvikling».

Der forteller Frp-lederen av frihandel er vinn-vinn for både fattig og rik, og viser til Gaaslands beregning over alle pengene en familie kan spare ved å kutte i norske bønders priser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

17. april 2008 advarer Gaasland i Bergens Tidende om at høyere priser til bøndene vil slå ut i høyere priser til forbrukerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norsk landbruk er ikke lønnsomt, benytter han anledningen til å fortelle.

I september 2008 er Gaasland og hans kolleger atter ute i Dagens Næringsliv med forsker-angrep på norsk landbruksstøtte.

I et innlegg i samme avis 15. september 2008 beskriver Gaasland og kollegene seg som «uavhengige forskere» når de skal slå tilbake kritikken det utløste fra landbruksminister Brekk.

Hvis det fortsatt er noen som er overrasket over at det går an å forandre norsk landbrukspolitikk ved å redusere landbruksstøtten med «1 Gaasland», så sjekk Fremskrittspartiets og Høyres forslag ved Stortingets årlige behandlinger av jordbruksoppgjøret…