- Vi er på krigsstien

En regjeringsoppnevnt gruppe vil fjerne ordningen med særfradrag som gir kronisk syke og funksjonshemmede skattelette for sykdomskostnader for eksempel til kosttilskudd, spesialmat og tilpasning av bolig for rullestolbruk. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
En regjeringsoppnevnt gruppe vil fjerne ordningen med særfradrag som gir kronisk syke og funksjonshemmede skattelette for sykdomskostnader for eksempel til kosttilskudd, spesialmat og tilpasning av bolig for rullestolbruk. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Pasientorganisasjoner raser mot forslaget om å fjerne særfradrag for store sykdomsutgifter. – Dette vil sterkt forverre levekårene for kronisk syke og funksjonshemmede, mener Funksjonshemmedes fellesorganisasjon.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om saken

Dersom du selv eller noen du forsørger har store utgifter på grunn av sykdom eller funksjonshemming, er det muligheter for å kreve særfradrag for dette i selvangivelsen, etter skatteloven § 6-83.

I St.prp. nr. 1 (2008-2009) opplyste regjeringen om at de ville sette ned en arbeidsgruppe på tvers av departementene for å gå igjennom ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter.

Arbeidsgruppen ble opprettet av Finansdepartementet i januar 2009.

Arbeidsgruppen overleverte sin rapport 20. april 2010.

Et flertall i arbeidsgruppen mener den beste løsningen vil være å oppheve særfradragsordningen og i stedet nytte midlene til mere målrettede budsjettiltak som i hovedsak skal ivareta de samme formål. Mindretallet tar ikke stilling til hvorvidt ordningen skal beholdes eller avvikles, men at dette må tas i en politisk beslutningsprosess.

Les rapporten fra arbeidsgruppen her.

Saken ble sendt ut på høring i slutten av april og høringsfristen var 15. august.

Les høringsuttalelsene her.

(ABC Nyheter): En regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe har foreslått å fjerne særfradragsordningen for store sykdomsutgifter (se boks til høyre).

Det er per i dag cirka 60.000 skatteytere som benytter seg av ordningen, som gjelder for funksjonshemmede og kronisk syke, og de får til sammen 363 millioner kroner i skattelette.

Ordningen gir rett til å trekke fra både direkte og indirekte utgifter knyttet til sykdom eller funksjonshemming. Det kan være kostnader knyttet til alt fra viktige kosttilskudd og transport til behandling, til ombygging av bolig for å gjøre den tilgjengelig for rullestol.

Forslaget om å avvikle ordningen ble sendt på høring i april og nå er høringsfristen ute. En gjennomgang av svarene viser at svært mange av høringsinstansene stiller seg kritiske til forslaget fra arbeidsgruppen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), som gjennom 70 organisasjoner representerer 335.000 mennesker, mener pasientorganisasjonene ikke har blitt lyttet til i utredningen.

De mener det vil få svært uheldige konsekvenser for kronisk syke og funksjonshemmede dersom forslaget om å fjerne ordningen vedtas.

- Vi vil beholde dagens ordning fordi den virker. Hvorfor skal man fjerne en ordning som virker? Hele pasientbevegelsen er på krigsstien nå – vi vil ikke gi oss for de kreftene som vil fjerne dette.

- Det vil bli mye støy til vi har fått garantier for at denne ordningen ikke røres, lover assisterende generalsekretær Jarl Ovesen i FFO overfor ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vil gi økte forskjeller

Resultatet av å avvikle ordningen vil bli at de kronisk syke og funksjonshemmede selv må ta regningen for ekstrakostnader som de har knyttet til sine lidelser, dette igjen vil føre til økende økonomiske forskjeller blant folk basert på hvilken helsetilstand man har, mener FFO.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De får støtte fra blant andre HivNorge:

- Veldig mange har store utgifter knyttet til hiv-diagnosen, blant annet store utgifter til kosttilskudd. Hiv angriper immunforsvaret, og våre medlemmer gjør det de kan med naturlige virkemidler for eksempel for å utsette det å begynne på medisiner, mange legger om kostholdet og spiser mer næringsrik mat, og det er dyrt å spise sunt, sier jurist Inger-Lise Hognerud i Hiv-Norge til ABC Nyheter.

- Det er veldig individuelt hva slags plager man får som følge av viruset eller når man begynner med medisiner, med særfradrag kan hver enkelt sette opp det som er aktuelt for dem, forklarer hun videre.

- Blir ingen kompensasjon

For å kompensere for bortfallet av ordningen, foreslår arbeidsgruppen en løsning der de 363 millioner kroner som gis i skattelette med dagens ordning, skal overføres til andre refusjonsordninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men dette er ingen god erstatning, mener Jarl Ovesen i FFO:

- De skisserer en løsning der pengene skal fordeles på andre formål, men dette vil ikke treffe de samme menneskene. Det er ikke kompensasjon for de som har nytte av dagens ordning, sier han til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også Hognerud i HivNorge er skeptisk til det hun mener er et veldig vagt forslag fra arbeidsgruppen.

- Vet for lite om konsekvensene

Arbeidsgruppen får også kritikk for altfor dårlig utredning av konsekvensene det vil få å fjerne særordningen. Statens råd for likestilling av funksjonshemmede advarer mot å fjerne ordningen før en slik analyse er gjort, og får støtte fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.

- Dette er en særordning for kronisk syke og funksjonshemmede som man skulle ønske var unødvendig, men situasjonen er ikke der i dag og vi vet ikke nok om hvilke konsekvenser det vil få om man fjerner ordningen, sier rådsleder Henning Aanes til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Aanes understreker også at de som ordningen gjelder, kunne hatt vesentlig mindre ekstrautgifter, dersom samfunnet var mer inkluderende og myndighetene hadde kommet lengre i arbeidet med et universelt utformet samfunn.

- Rådet har ikke noe fasttømret holdning til at denne særordningen skal stå ved lag for evig og alltid. Rådet er for universelle ordninger i hele samfunnet, slik at alle kan delta på lik linje, uten særordninger, sier leder i Statens råd for likestilling av funksjonshemmede.

Noen av de andre høringsinstanser som stiller seg kritiske til forslaget om å fjerne særfradraget, er Unge funksjonshemmede, Diabetesforbundet, Norges Astma- og Allergiforbund, MS-forbundet og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Kunnskapsdepartementet, Unio og Norsk Tjenestemannslag NAV.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ikke perfekt

Det er imidlertid få som mener at dagens ordning er perfekt. Flere av høringsinstansene er enige i at ordningen er komplisert og dermed kun når ut til de med ressurser til å sette seg inn i den.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et annet problem med ordningen er at de uten skattbar inntekt ikke får dra nytte av den. Og arbeidsgruppen peker i sin rapport på at det er fordelingspolitiske svakheter ved særfradragsordningen.

På disse punktene får arbeidsgruppen altså støtte fra flere av høringsinstansene, blant andre Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Likevel skriver ombudet i sin høringsuttalelse at det å avvikle ordningen vil gjøre vondt verre:

«I denne sammenhengen ønsker LDO å påpeke at en oppheving av hele ordningen etter vårt syn i enda mindre grad vil ivareta fordelingspolitiske hensyn», heter det i LDOs uttalelse.

- Regjeringens troverdighet på spill

Jarl Ovesen i FFO mener dette er en meget viktig sak, og at den rødgrønne regjeringens troverdighet står på spill:

- Den rødgrønne regjeringen kalles gjerne en solidaritetsregjering – de har vel brukt den betegnelsen om seg selv – og dette er en sak der de kan testes på hvor sterkt solidariteten til de som trenger velferdssystemet mest, faktisk er.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvis denne ordningen fjernes så vil det bli en forverring i kronisk syke og funksjonshemmedes levekår. Da er det et spørsmål om legitimiteten og troverdigheten til regjeringens såkalt solidariske politikk, sier han til ABC Nyheter.

Saken er nå til behandling i Finansdepartementet, og departementet ønsker derfor ikke å kommentere den eller si når beslutningen vil tas, men kommer i stedet med en generell uttalelse:

- Den ordinære høringsfristen gikk ut den 15. august 2010, men flere høringsinstanser har fått utsatt frist. Departementet går nå igjennom de innkomne høringsuttalelsene, men har foreløpig ikke tatt stiling til den videre oppfølging av saken. Det vil ikke bli foreslått endringer i høstens budsjett, opplyser Finansdepartementet via en informasjonsmedarbeider til ABC Nyheter.

Les mer om helse i ABC Nyheter.