Fattige familier fortsatt fattige

Illustrasjonsfoto: Scanpix
Illustrasjonsfoto: Scanpix

Familier med lav inntekt har fått noe bedre økonomi i perioden 2000-2007, men mange må fortsatt regnes som fattige. Avstanden til den øvrige befolkningen er ikke blitt mindre, viser et stort forskningsprosjekt om barns levekår.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er Norske Kvinners Sanitetsforening og NOVA, Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring, som står bak den omfattende undersøkelsen. Den strekker seg over mange år og omfatter 1.300 barn og et tilsvarende antall foreldre.

Flertallet i undersøkelsen kommer fra lavinntektsfamilier, men et mindretall utgjør et kontrollutvalg hentet fra resten av samfunnet, altså fra alle inntektsgrupper. Et overordnet funn er at alle forskjeller mellom barna i de to utvalgene går i disfavør av barn i familier med lav inntekt, om enn ikke på alle områder.

Risiko

– Hovedpoenget har vært å studere over tid hvilke følger det har for barn å vokse opp i familier med lav inntekt. Resultatene bekrefter at det er risiko forbundet med slik oppvekst, sier Mona Sandbæk, leder av undersøkelsen.

Inntektsforholdene har utviklet seg slik at halvparten av dem som befant seg under lavinntektsgrensen i 2000-2002, fortsatt befinner seg der i perioden 2005-2007. Og de som har beveget seg oppover på inntektsstigen, er ikke kommet langt.

Familier med ikke-vestlig bakgrunn har vesentlig høyere risiko for å bli værende under fattigdomsgrensen i hele perioden, noe som forklares med at foreldrene er mer passive i yrkeslivet og har flere barn enn norske lavinntektshusholdninger.

Ikke overraskende er det også store forskjeller i boligforholdene.

– Blant familier som karakteriseres som stabilt fattige, er det en forholdsvis høy andel som er trangbodde, både etter objektive og subjektive kriterier, sier Viggo Nordvik, som har skrevet kapitlet om boligforhold.

Helse

Barn og ungdommer i lavinntektsfamiliene opplever sin helse som dårligere enn barn og ungdommer flest. Forskjellene vokser når foreldrene blir spurt.

– En særlig interessant tendens er at forskjellene mellom lavinntektsutvalget og kontrollutvalget ser ut til å øke i 16-18-årsalderen, særlig for plager og psykosomatiske symptomer, sier Jon Ivar Elstad, en av bidragsyterne til rapporten.

Han mener dette kan tyde på at familiens inntektsforhold blir mer problematisk når tenåringene står på terskelen til voksenlivet.

For barn i lavinntektsfamilier er det dobbelt belastende at foreldrene både har dårlig helse og dårlig råd. Helseforholdene blant voksne har forverret seg noe mer i lavinntektsutvalget enn i kontrollutvalget i årene etter 2003.

Positivt er det at de aller fleste barn, uansett utvalg, trives på skolen. Rundt 90 prosent av elevene sier de har et godt forhold til lærerne, fra barneskolen og videre opp.

Når det gjelder fritidsaktiviteter, viser undersøkelsen at ikke-vestlige jenter i alderen 16-18 år trener mye mer i 2009 enn i 2006. Andelen som trener minst én gang i uken, har økt fra 24 prosent til 40 prosent. Men de trener fortsatt mindre norske jenter på samme alder. (©NTB)

Personvernpolicy