Lovreform kan gi økt avskoging

I juni falt avskogingen i Amazonas med hele 49 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Nå kan en ny skoglovgivning føre til mer avskoging i Brasil, både i Amazonas og utenfor. Foto: Jefferson Rudy / MMA.
I juni falt avskogingen i Amazonas med hele 49 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Nå kan en ny skoglovgivning føre til mer avskoging i Brasil, både i Amazonas og utenfor. Foto: Jefferson Rudy / MMA.

Avskogingen i Amazonas stupte med 49 prosent i juni. Men nå frykter miljøbevegelsen at lovreform kan åpne for langt mer avskoging etter presidentvalget.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Avskoging i Amazonas (fakta 2010)

Avskogingen i verden står alene for over 17 prosent av verdens samlede Co2-utslipp, mer en alle verdens biler, og det antas at verden mister om lag 200 km2 skog hver eneste dag.

30 prosent av verdens gjenværende regnskog befinner seg i Brasil. Amazonas dekker 60 prosent av Brasils areal, og betegnes ofte som jordens lunger. Selv om landet har lagt ned stor innsats i å redusere avskogingen, er landet fortsatt verdens fjerde verste forurenser av Co2. Bare USA, Kina og Indonesia slipper ut mer drivhusgasser.

Brasil og Indonesia er de landene i verden som avskoger mest, og 75 prosent av Brasils utslipp skyldes avskoging og nedbrenning av regnskogen.

I november 2009 var avskogingen i landet den laveste på 20 år.

Fra august 2008 til juli 2009 ble det avskoget 7008 kvadratkilometer skog, mot 12.911 kvadratkilometer året før. Det er en reduksjon på 45 prosent.

Amazonas består av ni delstater, blant annet Acre, men Acre er blant de Amazonas-delstatene som avskoger minst. I november 2009 forsvant 4 kvadratkilometer skog i Acre.

Tallet er såpass lavt på grunn av delstatens innsats på området, en innsats som ofte trekkes frem som et eksempel på vellykket regnskogpolitikk. Men likevel har 17 prosent av Amazonas blitt borte de siste 20 årene, noe som tilsvarer en fotballbane hvert tiende sekund.

Det bor 23,5 millioner mennesker i Amazonas, og mange av dem tilhører isolerte indianergrupper. I tillegg har regnskogen et enormt biologisk mangfold. Her finner du ti prosent av verdens pattedyr og 30 prosent av verdens kjente planter.

43 prosent av Amazonas i dag er reservater, enten nasjonalparker eller områder som tilhører urbefolkningen. Her er kun jakt og fiske tillatt.

Ytterligere 21 prosent av Amazonas tilhører delstatene, mens rundt 35 prosent er private jordeiendommer, ifølge forskningsinstituttet Imazon.

Storfeavl, ulovlig trehogst og soyaproduksjon er blant de viktigste årsakene til avskoging i dag.

Brasil har utviklet et av verdens mest avanserte satelittsystemer for overvåking av regnskog: DETER leverer oversikt over avskoging annenhver uke. Dette systemet brukes som alarmsystem for å oppdage hogst «real-time», og gir mulighet til å gripe inn mot ulovligheter.

DETER oppdager kun hogstflater som er større enn 25hektar (0,25 km2).

PRODES oppdager hogstflater ned til 6,5 hektar (0,065 km2), men krever langt mer tid til analyser og tolkning.

PRODES brukes til å produsere årlige oversikter over avskogingen.

Alle data fra Brasils skogovervåkingssystemer er tilgjengelige på nettsidentil Brasils nasjonale senter for romforskning, INPE: www.obt.inpe.br

(Kilde: Imazon, MMA, Miljøverndepartementet, IPCC)

RIO DE JANEIRO (ABC Nyheter): Første runde i presidentvalget i Brasil avholdes søndag 3. oktober, og miljø har ikke vært noe sentralt tema i valgkampen så langt.

De ledende kandidatene har også gjort alt de kan for å holde den omstridte reformen av landets skoglovgivning utenfor valgkampen.

Det er ikke så vanskelig å forstå. Forslaget opphever vernestatusen i store skogområder og gir amnesti til bønder som avskoget fram til 2008.

- Forslaget til ny skoglovgivning er en direkte oppfordring til mer avskoging i Brasil, både i Amazonas og utenfor, sier Torkjell Leira, programkoordinator for Amazonas i det norske Regnskogfondet, til ABC Nyheter.

Miljøbevegelsen frykter at en ny reform av Brasils skoglovgivning skal sette kampen mot avskogingen mange år tilbake. Foto: Jefferson Rudy / MMA.Miljøbevegelsen frykter at en ny reform av Brasils skoglovgivning skal sette kampen mot avskogingen mange år tilbake. Foto: Jefferson Rudy / MMA.

Foreløpig ligger tidligere stabssjef Dilma Rousseff best an på meningsmålingene. Hun er kandidaten til den svært populære sittende presidenten Luis Inácio Lula da Silva fra det brasilianske arbeiderpartiet PT, og har store sko å fylle dersom hun blir valgt. Det gjelder også i miljøsaken.

Opposisjonens hovedkandidat er José Serra fra partiet PSDB. Den tidligere helseministeren tapte valget mot Lula i 2006, og de siste årene har han vært guvernør i São Paulo.

Tidligere miljøvernminister Marina Silva fra miljøpartiet PV er outsideren i årets valg, og det var ventet at hennes kandidatur skulle presse de to andre kandidatene til å snakke mer om miljø i valgkampen.

Men selv om både Rousseff og Serra forsikrer at de setter kampen for miljøet høyt, har de hittil brukt langt mer tid på helt andre ting. Regnskog og Co2-utslipp er ikke temaer som sikrer så mange stemmer.

Rekordlav avskoging

Tall som ble offentliggjort denne uken bekrefter likevel at president Lula har gjort jobben sin for miljøet. I juni falt avskogingen i Amazonas med hele 49 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

Tidligere miljøvernminister Marina Silva er outsideren i årets valg. Foto: Kandidatens hjemmeside.Tidligere miljøvernminister Marina Silva er outsideren i årets valg. Foto: Kandidatens hjemmeside.

Under klimaforhandlingene i København i desember i fjor la Brasil frem en handlingsplan mot klimaendringer, og i denne ble det satt et mål om at det ikke skal avskoges mer enn 9000 kvadratkilometer skog i året.

Med de gledelige juni-tallene er det klart at Brasil ligger godt an til å nå dette målet, melder Miljøverndepartementet i en pressemelding.

Faktisk ligger avskogingen det siste året an til å bli på rundt 4000 kvadratkilometer, skal vi tro myndighetene, men de endelige tallene fra satellittovervåkingssystemet Prodes er først klare i desember.

- Det er tendensen, og tallene er svært oppløftende, sa miljøvernminister Izabella Teixeira på en pressekonferanse i Brasília mandag. De ferske tallene betegnes også som svært pålitelige fordi det var lite skyer over Amazonas-regionen i juni i år – 28 prosent i juni 2010 mot 43 prosent i juni 2009.

Likevel fins det kommuner der avskogingen øker. Det er tilfellet i kommunen Lábrea i delstaten Amazonas, og den kommunen som avskoger mest i landet er fortsatt Novo Progresso i Pará.

Til sammen ble det avskoget 234 kvadratkilometer i juni i år, mot 578 km2 i 2009. Amazonas-regionen består av ni delstater, og av disse var det Pará som avskoget aller mest i juni (160,6 km2), fulgt av Mato Grosso (36,5 km2) og Amazonas (24,4 km2).

Torkjell Leira advarer også mot å legge så mye i tallene for én enkelt måned, selv om han synes det er veldig positivt at avskogingen fortsatt er rekordlav.

- Månedstallene kan variere veldig, både på grunn av skydekket og andre værmessige forhold som gjør av avskogingen kan skje til forskjellig tid hvert år, sier han til ABC Nyheter.

En farse

Miljøbevegelsen frykter dessuten at reformen av landets skoglovgivning skal sette kampen mot avskogingen mange år tilbake.

Forslaget innebærer for eksempel amnesti for bønder som drev ulovlig avskoging og annen miljøkriminalitet frem til frem til juli 2008.

- Det er det samme som å si at folk bare kan gjøre som de vil og ignorere miljølovgivningen fullstendig, sier Torkjell Leira.

I tillegg kan dagens krav om at 80 prosent av skogen på eiendommer i Amazonas og 20 prosent av skogen på eiendommer ellers i landet, skal vernes og få stå i fred, bli fjernet for mindre eiendommer.

For delstaten Rio de Janeiro, som har mange slike mindre eiendommer, vil lovreformen for eksempel åpne for at 88 prosent av den skogen som i dag er vernet, kan gjøres om til jordbruksland, ifølge beregninger utført av avisen O Globo.

- Bare Rio de Janeiro vil områder tilsvarende 360.000 fotballbaner miste vernestatusen i den truede Atlanterhavsregnskogen, og hvis lovforslaget går gjennom vil det være i direkte konflikt med Brasils egne mål for å redusere klimagassutslippene, mener Leira.

Også presidentkandidat Marina Silva kaller forslaget et tilbakeskritt, og hun har etterlyst klarere standpunkt fra sine motkandidater i den vanskelige saken.

- Enhver som ønsker å styre dette landet bør gjøre klart hva de mener om dette. Forslaget vil umuliggjøre klimamålene som Brasil la frem i København, og vi kan ikke tillate at all innsatsen som ble lagt ned for å komme til enighet om disse målene, blir gjort til en farse, sier Silva til avisen Folha de São Paulo

HER ER FORSLAGET TIL NY FORSKRIFT (PORTUGISISK) http://www.camara.gov.br/internet/sileg/Prop_Detalhe.asp?id=17338

Presidentkandidat José Serra viser til at han som guvernør i São Paulo var med på å vedta vernelover som er strengere enn det nasjonale lovverket, og har uttalt at han ikke ønsker denne saken i valgkampen, men vil utsette diskusjonen til over nyttår.

Men både José Serra og Dilma Rousseff har i valgkampen alliert seg med mektige ruralister i kongressen, som åpent kjemper for å få forslaget vedtatt så fort som mulig.

Forskriften er hittil vedtatt i en underkomité i den brasilianske kongressen og skal nå behandles i plenum både i Representantens hus og i Senatet.

- I valgkampens hete er det vanskelig å holde hodet kaldt, og jeg mener vi bør la landets neste regjering utarbeide et ansvarlig forslag som både tar hensyn til miljøet, regnskogen og den nødvendige veksten for å skape arbeidsplasser, sier Serra til avisen Gazeta do Povo.

Heller ikke Dilma Rousseff vil gjøre reformen til noen valgkamp-sak. Hun er kjent for å prioritere økonomisk vekst fremfor miljø, men har lovet å videreføre Lulas politikk på området.

- Dette er et svært delikat spørsmål med mange store motsetninger, og det verst mulige tidspunktet å diskutere dette på. Men jeg er imot enhver politikk som fører til avskoging, forsikrer hun.

«Miljøheks»

Rousseff har for øvrig lagt ned betydelig innsats i å kvitte seg med stempelet som «miljø-heks» i valgkampen. Hun mangler tillit i miljøbevegelsen, og da Rousseff var Brasils delegasjonsleder under klimaforhandlingene i København i fjor, kom hun for eksempel i skade for å uttale at «miljøet er en trussel mot bærekraftig utvikling».

Både som energiminister og som stabsssjef i Lulas regjering gav hun uttrykk for at hun så på reguleringer og verne-bestemmelser som en brems på landets utvikling. Det var også steile motsetninger de to kvinnene imellom som førte til at Marina Silva trakk seg som Lulas miljøvernminister i 2008.

Torkjell Leira mener at Marina Silvas kandidatur likevel har beveget brasiliansk politikk og presidentvalgkampen i positiv retning, spesielt på spørsmålene miljø, bærekraft og utdanning.

- Hun har påvirket de andre kandidatene til å ta miljø mer på alvor i sin valgkamp, ikke minst i debatten rundt den nye skoglovgivningen. Likevel er ingen av de andre kandidatene i nærheten av å presentere et så systematisk bærekraftig program som Marina Silva, sier Torkjell Leira.

Til Sør-Amerika

Dersom den brasilianske kongressen vedtar den omdiskuterte reformen i løpet av høsten, vil Brasil komme svekket til klimaforhandlingene i Cancun i desember.

Nylig uttrykte også norske myndigheter bekymring for utviklingen i internasjonale klimaforhandlinger i forkant av det neste store møtet i Mexico.

«Avstanden mellom partene i forhandlingene er nesten like stor som før Københavnmøtet», heter det i et referat fra Norges forhandlingsdelegasjon.

- Spesielt bekymringsfullt er det at noen land nå ser ut til å gå bort fra den politiske enigheten som ligger nedfelt i Københavnavtalen. Vi har også et klart inntrykk av at enkelte land har interesse av å trenere forhandlingene. Dette har blant rammet forhandlingene om redusert avskoging i u-land, hvor Norge har arbeidet aktivt gjennom flere år for å få en internasjonal mekanisme på plass, sier Norges forhandlingsleder Aud Lise Norheim i en pressemelding.

Neste uke reiser miljøvernminister Erik Solheim først til Houston i USA. Her skal han møte norske selskaper som opererer i området.

Tirsdag 17. august skal han fly over ulykkesområdet i Mexico-gulfen for å se skadene etter de omfattende oljeutslippene langs kysten.

Deretter reiser han videre til Sør-Amerika der han skal besøke Brasils naboland Uruguay, Paraguay, Bolivia og Venezuela. Her skal han ha møter om regnskog og de kommende klimaforhandlingene i Mexico i desember, opplyser Miljøverndepartementet i en pressemelding.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden