Taper skatteinntekter på manglende kontroller

Riksrevisjonen kritiserer Skatteetaten for dårlig kontroll av grunnlagsdata og oppfølging av selvangivelser, noe som gjør at staten taper skatteinntekter. (Foto: Berit Roald / Scanpix)
Riksrevisjonen kritiserer Skatteetaten for dårlig kontroll av grunnlagsdata og oppfølging av selvangivelser, noe som gjør at staten taper skatteinntekter. (Foto: Berit Roald / Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bare ved bedre arbeidsgiverkontroll i kommunene kunne staten fått inn flere hundre millioner kroner ekstra.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(ABC Nyheter): Torsdag la Riksrevisjonen frem sin rapport om Skatteetatens kontroll av selvangivelser og grunnlagsdata.

Og både når det gjelder kontroll av grunnlagsdata og oppfølging av selvangivelser har etaten klare forbedringsmuligheter, mener Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen understreker at ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse, som omfatter stadig flere opplysninger, og innføringen av leveringsfritak gjør at kontrollen med grunnlagsdata har blitt enda viktigere for å sikre korrekt ligning.

Taper flere hundre millioner

Når det gjelder grunnlagsdatakontroller på lønnsområdet blir dette hovedsakelig gjennomført av kommunene gjennom arbeidsgiverkontroller. Og det varierer stort fra kommune til kommune hvor mange slike kontroller som blir gjennomført. I omlag 60 kommuner ble slike kontroller ikke gjennomført i det hele tatt, viser rapporten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Undersøkelsen viser videre at andelen arbeidsgivere som har blitt kontrollert på landsbasis, har økt fra 3,5 prosent i 2007 til 3,9 prosent i 2009. Kravet fra Skattedirektoratet har vært 5 prosent kontrolldekning for hele landet.

Det er grunnlaget for arbeidsgiveravgift som avdekkes i arbeidsgiverkontrollen, og at arbeidsgiveravgiften er opptil 14,1 prosent av det avdekkede beløpet.

Den lille økningen i kontroller de senere årene har resultert i at avdekket beløp økte fra 911 millioner kroner i 2007 til 1476 millioner kroner i 2009, altså over 500 millioner kroner. Dette vil tilsvare opptil 70 millioner kroner i ekstra skattepenger til staten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Når en så liten bedring kan gi et så stort utslag, må det være mye å hente på å møte kravet om fem prosent kontrolldekning?

- Både ja og nei. Det er sånn at de større kommunene er flinkere til å gjøre kontrollene, og selv om du øker til 4,5 prosent, hvis økningen skjer i veldig små kommuner, så gir ikke det de helt store utslagene. Prosent og beløp henger ikke helt sammen, forklarer Øivind Strømme, direktør i Skatteetatens regionavdeling, til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men det er klart at det vil gi utslag. Hvis vi hadde nådde fem prosent kontrolldekning, så ville det utgjøre flere hundre millioner kroner, fortsetter han.

Prioriteres ikke av alle

- Hvorfor sliter man sånn med å nå fem prosent kontrolldekning?

- Det er kommunene som er pålagt disse kontrollene, og Skattedirektoratet har ikke myndighet over kommunene, det er det rådmannen som har.

- Så det at dette ikke gjennomføres overalt kan skyldes ulike interesser og prioritering i kommunene.

- Og de beløpene som avdekkes går ikke direkte til kommunene?

- Pengene går til statskassa, men det er klart at jo bedre kontroller - jo bedre tall som arbeidsgiverne lever til Skatteetaten - jo bedre blir grunnlaget for skatten som kommunene får til slutt.

- Det vi blir kritisert på i denne rapporten er grunnlagsdata, hvis disse er mer korrekte vil både staten og kommunene få bedre inntekt, sier Strømme til ABC Nyheter.