Den «forbudte» stranden

SØNDERSKUTTE hoteller henger over Palm Beach i Famagusta. Foto: Øystein Eian.
SØNDERSKUTTE hoteller henger over Palm Beach i Famagusta. Foto: Øystein Eian.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Minutter før dette bildet ble tatt ropte en tyrkisk soldat av full hals.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om Kypros-konflikten

*I forbindelse med Kypros’ selvstendighet fra Storbritannia i 1960 ble det inngått en maktdelingsavtale mellom det gresk-kypriotiske flertallet og det tyrkisk-kypriotiske mindretallet.

* Maktdelingen brøt sammen allerede i 1963, da tyrkisk-kypriotene trakk seg fra regjeringen. Året etter sendte FN en fredsbevarende styrke til øya.

* I 1974 utløste et kortvarig greskstøttet kupp i Nikosia en tyrkisk invasjon av den nordlige delen av øya.

* Den tyrkisk-kypriotiske delen av øya erklærte seg som selvstendig republikk i 1983, men ble bare anerkjent av Tyrkia.

* Tyrkia har i dag rundt 30.000 soldater i Nord-Kypros

* En ny forhandlingsrunde mellom partene har foreløpig ikke gitt resultater.

Kilde: NTB/Reuters.

FAMAGUSTA (ABC Nyheter): Klokka har passert 19, og solen brenner ikke like intenst over stranden Palm Beach ved Varosha. Et par eldre menn ligger i sanden der kveldssola ikke tar. Hatter dekker ansiktet deres. Her og der langs strandkanten sitter ferierende, eldre par under parasoller og leser. To barn løper forbi og ler frydefullt. Her får de boltre seg fritt.

Famagusta, eller Ammochostos som byen heter på tyrkisk, ligger i en bukt mellom Cape Greco og Cape Eloea på østkysten av Kypros. Før Tyrkia invaderte nordsiden av øya i 1974 var dette den fremste turistdestinasjonen på Kypros. Hele Famagusta ble evakuert få dager før invasjonen. Innbyggerne, de fleste av dem gresk-kyprioter, flyktet til nabobyen Paralimni.

I april 2003 besluttet tyrkisk-kypriotenes daværende president Rauf Denktash å åpne den stengte demarksjonslinjen og slippe turistene inn igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men gamlebyen Varosha slipper vi ikke inn i. Deler av Varosha er gjerdet inn med piggtråd og voktet av tyrkiske militære. Naturen er i ferd med ta tilbake bydelen, som for det meste består av utskutte hoteller og andre bygninger. Et hotell som fortsatt står i all sin prakt, er ærverdige Palm Beach Hotel.

Skjønt, etablissementet er stengt på grunn av oppussing.

AVSPERRET: Det er ikke lov å gå inn i bydelen Varosha. Klikk på bildet for å se bildeserie. Foto: Øystein Eian.AVSPERRET: Det er ikke lov å gå inn i bydelen Varosha. Klikk på bildet for å se bildeserie. Foto: Øystein Eian.

Det får vi vite av en mann som tydeligvis har i oppgave å opplyse om nettopp det.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen


Forbudt

På vei tilbake til stranden reflekterer vi over at hotellet, som i glansdagene het Constantia Hotel, har huset storheter som Elizabeth Taylor og Raquel Welch.

På stranden, hundre meter bortenfor de slumrende mennene i skyggen, går et piggtrådgjerde kledd i grønt stoff nesten helt ut i vannet. Et rødt skilt med den megetsigende påskriften «forbudt sone» understreker alvoret. Det er mange slike skilt ved Palm Beach.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Plutselig setter en mannsperson i å hoie desperat. ABC Nyheter klarer ikke med en gang å identifisere hvor gaulingen kommer fra.

Sekunder tidligere har undertegnede satt kameraet mot ansiktet. Jeg skjønner umiddelbart hva det gjelder.

Vakten står på et platå over det grønne gjerdet og veiver med hendene. Jeg kaster en hånd i været for å signalisere at beskjeden er oppfattet. Med armene støttet mot hoftene ser han på meg idet jeg snur.

– Det er veldig strengt her, sier Rabie (18).

Han er palestiner fra Ramallah på Vestbredden og student ved Eastern Mediterranean University.

– Snille

Sammen med kompisen Serdar (24) fra Izmir i Tyrkia kobler han av med racketspill på stranden denne ettermiddagen. Leende spør guttene hvorfor en nettavis fra Norge vil snakke med dem.

Mens ABC Nyheter prater med de unge karene, kommer en eldre mann bort til oss. Han er lettere oppskjørtet og trekker bestemt en t-skjorte over hodet. Den tyrkiske soldaten står fortsatt og ser på oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Politiet tar kameraet ditt.

Guttene leer ikke på en muskel. Serdar kaster ballen opp i lufta og tar imot den igjen.

– Folk er snille her, understreker han.


Kameratene setter pris på at Famagusta ikke er som de travle greskkypriotiske badebyene.

– Vi har hatt så mye fritid etter eksamen at vi har vært her hver dag. Det er ikke så mange folk og vannet er herlig. Vi liker virkelig denne stranden, sier de to.

(Les videre under bildet)

VAKKERT: På 1960-tallet var dette et verdenskjent feriested. I dag er det glissent på Palm Beach i Famagusta. Trykk på bildet for å se bildeserie. Foto: Øystein Eian.VAKKERT: På 1960-tallet var dette et verdenskjent feriested. I dag er det glissent på Palm Beach i Famagusta. Trykk på bildet for å se bildeserie. Foto: Øystein Eian.

I Pernera på den gresk-kypriotiske siden, om lag en halvtimes kjøring fra Famagusta, sitter to menn som gjerne hadde sett at Famagusta hadde blitt åpnet.

– Se for deg alle som ville fått jobb. De ville slippe å sitte på kafeen hver eneste dag, sier Landros (45).

Artikkelen fortsetter under annonsen

De kunne fått viljen sin et stykke på vei dersom gresk-kypriotene hadde akseptert den såkalte Annan-planen. Forslaget fra FN og daværende generalsekretær Kofi Annan gikk blant annet ut på å gi Varosha tilbake til gresk-kypriotene. Tyrkisk-kypriotene stemte ja i den påfølgende folkeavstemmingen, men 75 prosent av gresk-kypriotene sa nei.

Tyrkisk-kypriotene i Famagusta så Annan-planen som en mulighet til å øke pengeflyten fra gresk-kypriotisk side, mens gresk-kypriotene mente planen ville innskrenke juridiske rettigheter og individuelle menneskerettigheter. I sør var man også bekymret for sikkerheten til gresk-kyprioter på nordsiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Resesjonen ville vært over om vi fikk tilbake Famagusta, mener Vassios (45).

Han driver et flisleggerfirma i Paralimni. For to år siden hadde bedriften hans en omsetning på cirka en million euro (åtte millioner kroner). Siden har firmaet opplevd en nedgang på 15 prosent, ifølge Vassios selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bedriftseieren sier han er møkk lei konflikten med Nord-Kypros.

– Det er på tide å tilgi hverandre og la fortid være fortid. Når vi skrur på tv-en om kveldene er det de samme greiene opp igjen.

– Dette kunne vært et perfekt sted å bo. Vi kan ikke være to land. Skapte de to Tyskland? spør Vassios.

Mannen bak skranken på strandkafeen i Varosha mener problemet er åpenbart.

– Gresk-kypriotene er ikke interessert i å løse det.

Følg med på ABC Nyheter fremover for flere reportasjer fra ferieøya Kypros.

Håver inn på sydenturen din

Spår storsmell for Kypros

– Kypros-løsning gir Tyrkia 135 milliarder i året

IDYLL: Du vasser ikke akkurat i andre ferierende på Palm Beach i Famagusta. Foto: Øystein EianIDYLL: Du vasser ikke akkurat i andre ferierende på Palm Beach i Famagusta. Foto: Øystein Eian

AVKOBLING: Kompisene Rabie (18) og Serdar (24) tilbringer ettermiddagen på stranden. Foto: Øystein Eian.AVKOBLING: Kompisene Rabie (18) og Serdar (24) tilbringer ettermiddagen på stranden. Foto: Øystein Eian.


VARMT: En ung mann bruker t-skjorten til å dekke hodet i den dampende heten i Famagusta. Foto: Øystein Eian.VARMT: En ung mann bruker t-skjorten til å dekke hodet i den dampende heten i Famagusta. Foto: Øystein Eian.

AVKOBLING: Kompisene Rabie (18) og Serdar (24) tilbringer ettermiddagen på stranden. Foto: Øystein Eian.AVKOBLING: Kompisene Rabie (18) og Serdar (24) tilbringer ettermiddagen på stranden. Foto: Øystein Eian.