– Kypros-løsning gir Tyrkia 135 milliarder i året

– BÆRER EN KOSTNAD: Tyrkias og statsminister Recep Tayyip Erdoğan har alt å tjene på at Kypros blir forent, mener økonomer. Foto: AP.
– BÆRER EN KOSTNAD: Tyrkias og statsminister Recep Tayyip Erdoğan har alt å tjene på at Kypros blir forent, mener økonomer. Foto: AP.

Tyrkia kan få et samlet utbytte på 17 milliarder euro, nesten 135 milliarder kroner, i året dersom Kypros-konflikten blir løst, hevder økonomer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om Kypros-konflikten

*I forbindelse med Kypros’ selvstendighet fra Storbritannia i 1960 ble det inngått en maktdelingsavtale mellom den greskkypriotiske flertallet og det tyrkisk-kypriotiske mindretallet.

*Storbritannia, Hellas og Tyrkia stilte seg som garantister for øyas uavhengighet.

*Maktdelingen brøt sammen allerede i 1963, da tyrkiskkypriotene trakk seg fra regjeringen. Året etter sendte FN en fredsbevarende styrke til øya.

*I 1974 utløste et kortvarig greskstøttet kupp i Nikosia, som var ment å bane vei for en union med Hellas, en tyrkisk invasjon av den nordlige delen av øya.

*Den tyrkisk-kypriotiske delen av øya erklærte seg som selvstendig republikk i 1983, men ble bare anerkjent av Tyrkia.

*Tyrkia har i dag rundt 30.000 soldater på Nord-Kypros

*Som EU-medlem siden 2004 har den greskkypriotiske delen av øya vetorett mot tyrkisk EU-medlemskap

(Kilde: Reuters og NTB)

NIKOSIA (ABC Nyheter): Tallene kommer frem i forskningsrapporten «The Day After III», som er laget av økonomene Özlem Oguz Cilsal, Praxoula Antoniadou Kyriacou og Fiona Mullen på oppdrag for Institutt for Fredsforskning (PRIO). Rapporten er den tredje i en serie som tar sikte på å kartlegge fordelene ved en løsning på Kypros-konflikten.


Klikk her for å lese rapporten.

Forskerteamet bak - også kjent som «De tre damene» - har regnet ut at Tyrkia kan tjene 12,3 milliarder euro i året og spare 5,1 milliarder euro (40 milliarder kroner) dersom Kypros blir forent. Det gir et samlet utbytte på 17 milliarder euro bare for Tyrkias del, konkluderer økonomene. Summen tilsvarer 3,5 prosent av landets BNP.

Ifølge ekspertene kan det spares store summer på det militære området. Tyrkia har i dag rundt 30 000 soldater stasjonert i Nord-Kypros. Dette koster Tyrkia 480 millioner euro i året, ifølge rapporten. Landet kan spare samme sum hvert år på å ikke subsidiere Nord-Kypros, viser beregningene.

Inntekter fra reiseliv

Jeg tror vi har demonstrert at Tyrkia bærer en kostnad i forbindelse med Kypros-problemet. Det er penger å tjene hvis de kan løse denne greia, sier Fiona Mullen til ABC Nyheter.

Hun er direktør for analyseselskapet Sapienta Economics og økonomirådgiver for FN i saker som vedrører Kypros-problemet. Mullen har også vært spaltist i flere aviser, blant annet den britiske finansavisen Financial Times.

Mullen og kollegene mener en fredsløsning vil skape store verdier i regionen som helhet.

«Hvis Hellas, Tyrkia og Kypros får utvikle seg som et kombinert reisemål så vil det generere gjennomsnittlig 1,6 milliarder euro i reiselivsinntekter hvert år for Tyrkia alene», heter det i rapporten. Forskerteamet har også kommet frem til at Hellas kan spare minst tre milliarder euro i året på en fredsløsning. For Kypros` del er den årlige gevinsten 1,8 milliarder euro, konkluderte forskerne i den første «Day After»-rapporten fra 2008.

Energi

Det største potensialet for Tyrkias del ligger i å utnytte energiressursene, mener økonomene. 40 prosent av landets energiproduksjon kommer fra naturgass.

«Som et biprodukt av Kypros-problemet har ikke Tyrkia klart å åpne energikapittelet i medlemskapsforhandlingene med EU, og denne typen usikkerhet skremmer vekk investorer. En løsning på Kypros-problemet som skaper fred og stabilitet i Tyrkia-Kypros-Hellas-regionen, vil øke den utenlandske interessen for energisektoren betraktelig», står det i rapporten.

Kypros-konflikten blir sett på som det største hinderet for tyrkisk medlemskap i EU.

I mai sa Tyrkias visestatsminister Ali Babacan at målet er å få til en avtale på Kypros innen utgangen av året. Britenes statsminister David Cameron gjentok viktigheten av dette da han gjestet Tyrkia i slutten av juli.

– Kypros er fortsatt et stort, uløst problem i Europa. Dette må være året hvor vi får en avtale, sa Cameron.

Fiona Mullen mener hovedproblemet er at partene fester seg ved problemene istedenfor mulighetene.

– Den langsiktige inntjeningen vil være mye større enn de kortsiktige utgiftene, sier økonomen.

– Lagde plask

– Det er store besparelser dere skisserer. Hvordan har dere kommet frem til tallene?

Du starter med statistikk og data som du vet du har, for eksempel Natos forbruk. Vi vet at Tyrkia bruker x prosent, og av dette igjen blir en prosentandel brukt på soldater. Videre gjør vi veldig eksplisitte antagelser. Hvis folk ikke er enige, vel ok, men de vet i hvert fall hvordan vi kom frem til tallene, sier Mullen.

Hun forteller at den første «Day After»-rapporten, som kom i 2008, vakte reaksjoner.

KARTLEGGER TYRKIAS GEVINST: «The Day After III» er utarbeidet av økonomene Özlem Oguz Cilsal (t. v), Fiona Mullen og Praxoula Antoniadou Kyriacou. Foto: Privat.KARTLEGGER TYRKIAS GEVINST: «The Day After III» er utarbeidet av økonomene Özlem Oguz Cilsal (t. v), Fiona Mullen og Praxoula Antoniadou Kyriacou. Foto: Privat.

Den lagde et plask. Det var veldig umoderne å si at du kan tjene penger på en fredsløsning. Det ble nesten sett på som forræderi. Jeg tror vi bidro til å endre den diskursen. Problemet er bare at folk begynner å glemme igjen. Derfor er det bra at den tredje rapporten kommer nå, sier økonomen.

Positive i Nikosia

Hva gjør dere med dette materialet?

Vi planlegger å lansere rapporten i Tyrkia til høsten, men først skal vi konsolidere de tre rapportene og gå bredere ut med materialet på Kypros. Folk her i Nikosia er mer positive til løsning enn folk andre steder, men det er fordi de fra nord og de fra sør ser hverandre mye oftere. I Pafos er de for eksempel ikke så «keene».

Føler du at rapportene deres blir tatt alvorlig?

Ja, jeg tror de blir tatt på alvor. Men det er fremdeles mange stemmer på begge sider som ikke vil ha en løsning. De vil helt sikkert finne måter å angripe rapporten på, sier Mullen til ABC Nyheter.

Rapporten «The Day After III» ble presentert i Fulbright-senteret i den FN-kontrollerte buffersonen i Nikosia 21. juli. FNs spesialutsending til Kypros, Australias tidligere utenriksminister Alexander Downer, sto for innledningen.

Downer ønsket ikke å snakke med ABC Nyheter om fredsarbeidet på Kypros.

Personvernpolicy