EUs bankgaranti-direktiv

Icesave kan utløse dramatisk bank-strid for EU

EU-lovfortolkning: Hvis Island må betale for Icesave-konkursen, risikerer kriserammede statskasser i Spania og Hellas å måtte betale hvis banker går overende der.
EU-lovfortolkning: Hvis Island må betale for Icesave-konkursen, risikerer kriserammede statskasser i Spania og Hellas å måtte betale hvis banker går overende der.

Overvåkingsorganet ESA mener staten må erstatte tapte innskudd ved bank-konkurs. Nå sier EU-kommisjonen seg uenig - idet finansmarkedene i Europa skjelver.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Icesave-skandalen

Den islandske banken Landsbankinn opprettet en nettsparebank for utlendinger, særlig nederlendere og briter, kalt Icesave.

De tilbød gunstig rente og fikk flere utenlandske innskytere enn innbyggere på Island.

Da bankvesenet på Island gikk overende, forlangte Nederland og Storbritannia at den islandske staten skal betale alle utenlandske innskyteres tap.

Den islandske regjeringen ble tvunget til å inngå en avtale om å låne 3,88 milliarder euro (over 30 milliarder norske kroner) - nettopp fra Nederland og Storbritiannia - for å kunne betale Icesave-innskyterne tilbake.

Avtalen ble forkastet av Alltinget som i august 2009 krevde endringer i den.

17. oktober meldte den islandske avisa Morgunbladid at forhandere fra Nederland, Storbritannia og Island var kommet fram til et nytt utkast.

30. desember vedtok et flertall på 33 mot 30 i Alltinget å godta avtalen.

Denne avtalen kommer på toppen av den økonomiske krisen Island gjennomlever. Island fikk tilsagn om kriselån fra Det internasjonale valutafondet IMF, Norden og Polen. Men de ble knyttet til et ultimatum om at Island først underskriver en Icesave-avtale.

I desember 2009 vedtok et lite flertall på Alltinget Icesave-avtalen.

6. mars satte en folkeavstemning en stopper for denne Icesave-avtalen.

Det gjøres fortsatt forsøk på å forhandle fram en ny avtale mellom de tre involverte landene.

(ABC Nyheter): Konkursen i den islandske Icesave-banken utløser nå en prinsipp-strid om statskassene i EU- og EØS-landene er ansvarlige for å dekke tapene ved bankkonkurser - eller ikke.

Nei, mener EU-kommisjonen i en oppsiktsvekkende epost i går, der de besvarer spørsmål fra ABC Nyheter.

Ja, mener ESA, overvåkingsorganet som skal passe på at Island, Norge og Liechtenstein følger EUs regler.

Det går fram av et brev ESA 28. mai sendte til den islandske staten om deres Icesave-ansvar, og som ABC Nyheter har bedt EU-kommisjonen om å kommentere.

Les i ABC Nyheter: ESA-utspillet som kan gi etterdønninger i EUs finansmarkeder.

Fra Obama til EU

ESAs holdning om at en stat er ansvarlig for å dekke tapte innskudd dersom bankgarantifondet ikke klarer det, står motstrid med det president Barack Obama sa da han i sommer innførte ny finansregulering i USA.

- Skattebetalerne skal ikke lenger være ansvarlige for å dekke feilgrepene til finanssektoren.

- Kan det samme sies om EU- og EØS-borgerne? ville ABC Nyheter vite av EU-kommissæren for det indre marked, franske Michel Barnier.

Han svarte ikke selv. Men en e-post fra Kommisjonen er krystallklar:

- EU støtter prinsippet om at «forurenseren skal betale» og deler målsettingen om at kostnadene ved en framtidig finanskrise ikke skal falle uforholdsmessig på skattebetaleren.

Dramatisk i kriserammet EU

ESA-utspillet kommer idet hele det europeiske finansmarkedet skjelver i en finanskrise:

Sørlige EU-stater har trøbbel med å gjøre opp sin gjeld og kan dermed dra finansinstitusjoner overende. Omvendt kan kriserammede banker som følge av ESAs syn ramme statskassene hvis de går konkurs.

- Dette er det mest dramatiske åpningsbrevet ESA noen gang har sendt. Og det aller mest politisk kontroversielle.

Det sier en av Norges fremste eksperter på EU-rett, leder for Senter for Europarett ved Universitetet i Oslo, Fredrik Sejersted, til ABC Nyheter.

Rett inn i finanskrisen

ESA-uttalelsen konkluderer med at den islandske staten må erstatte tapene innskytere fikk ved Icesave-skandalen. Det islandske bankgaranti-fondet opprettet i tråd med EUs bankgarantidirektiv klarte ikke et så stort tap.

Men ESAs vurdering kan altså få prinsipielle virkninger for hele EU, dersom den blir stående.

- Dramatikken i ESAs brev er først og fremst fordi dette er en så stor og polisk sak på Island. Men dette er også et prinsippspørsmål som går inn i hele den brede debatten om hvordan man skal takle finanskrisen og regulere finansmarkedene i fremtiden. Som jo er en stor debatt i EU, framholder Sejersted.

- Men det er ikke opplagt at ESA har rett i dette. Tvert i mot er det et åpent juridisk spørsmål, legger han til.

Garantifondet eller staten?

EUs bankgaranti-direktiv 94/19 pålegger statene å opprette et bankgarantifond til å dekke tap ved konkurs. ESA mener at staten er ansvarlig for å punge ut dersom et slikt fond ikke er i stand til å dekke tapene.

I Island var bank-kollapsen total og fondet sto hjelpeløst. Det samme vil skje med de nasjonale garantifondene i alle land dersom en eneste større bank går overende.

I Norge gjorde administrerende direktør Arne Hyttnes i Bankenes sikringsfond det klart at staten da ikke har noe juridisk plikt til å dekke det overskytende tapet.

Les i ABC Nyheter: - Staten har ikke ansvar for bankinnskudd.

- Hva sier du nå som ESA framholder det motsatte, Arne Hyttnes?

- Det kan så være. Men oppfatningen i Norge er at staten ikke er juridisk forpliktet til å dekke innskudd.

EU-kommisjonen: - Nei.

Vi spurte også EU-kommisjonen om EU-direktivet innebærer at medlemsstaten er forpliktet til å dekke tap som overstiger bankgarantifondenes evne til å dekke dem.

- Nei. Direktivet sier klart at bankene må finansiere ordninger i veldig stor utstrekning, svarer Kommisjons-kilden.

- I tilfelle det likevel viser seg at statene har et slikt ansvar: Hvilken risiko innebærer dette for stater som allerede er i finans-trøbbel?

- Kravene til finansiering som er nevnt, er ment å unngå å bruke skattebetalernes penger og ville således løfte en mulig byrde fra slike land, skriver kilden.

Tommelen ned for Island

EU-kommisjonen sier seg likevel enig med ESA at i det konkrete tilfellet med Icesave, så er Island faktisk forpliktet til å punge ut.

Begrunnelsen er at Kommisjonen mener at utformingen av garantifondet Island opprettet, ikke oppfyller kravene i EUs bankgarantidirektiv.

Island meldte i 1997 fra til ESA om hvordan de ville utforme sin bankgarantiordning. ESA, som skal se til at EUs regler blir overholdt, meldte ikke fra om noen innvendinger.

Les i ABC Nyheter: EU-lov tvinger henne ikke.

- Ulovlig forskjellsbehandling

Dessuten påpeker Kommisjonen, som ESA også gjør, et annet forhold: Islandske innskytere fikk sine tap dekket av staten. Det gjorde ikke innskyterne i Nederland og Storbritannia. Det bryter med en annen EU-regel, nemlig forbud mot forskjellsbehandling.

Les hele innholdet i Kommisjonens uttalelse til ABC Nyheter her.

Les alt om Icesave-striden i ABC Nyheter.

Artikkelen er oppdatert med opplysning om Islands melding til ESA i 1997.

Personvernpolicy