Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
* YS-forbundene Delta og Parat som organiserer helsearbeidere, gikk 29. juni til streik etter at forhandlingene med arbeidsgiverorganisasjonen Spekter brøt sammen. Spekter er arbeidsgiver for norske helseforetak.
* Samtidig godtok de to andre hovedsammenslutningene i helsesektoren, Unio og LO, det oppgjøret som lå på bordet. Helsearbeidere er i Norge organisert i alle de tre hovedsammenslutningene.
* Konfliktens kjerne er at helsearbeidere med tilleggsutdannelse, såkalt parademic, krever status som høyskoleutdannet og dermed har krav på et tillegg rundt kr 7.500,-
* Parats syn er at også Fagforbundet i LO skulle tatt den kampen YS har valgt å ta for sine medlemmer. Ved årets oppgjør sto imidlertid YS alene mot Spekter mens de tre hovedsammenslutningene sto sammen på de fleste andre områder.
* YS-forbundenes begrunnelse for streiken er at de heller ikke aksepterer at andre hovedsammenslutninger skal stå for prioriteringene ved et lønnsoppgjør.
*Spekter har hele tiden sagt at det er uaktuelt å forhandle om et bedre oppgjør for 10 prosent av helsearbeiderne når de øvrige 90 prosent har akseptert årets oppgjør allerede. (©NTB)
(ABC Nyheter): Skuffelsen var stor i YS-leiren etter at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd tirsdag. Til sammen 540 helsearbeidere - blant dem helsesekretærer, hjelpepleiere, barnepleiere, kokker, ambulansearbeidere, audiografer og portører - ble tvunget tilbake på jobb etter å ha streiket siden 29. juni.
– Selv om streiken ikke gir uttelling direkte ved at alle krav blir innfridd, kan den være viktig for organisasjonen, egne medlemmer og overfor andre parter i forhandlingsbildet. Å sette makt bak kravene og politikken viser hva man er villig til å gjøre, og det kan føre til man blir tatt hensyn til senere. En markering behøver ikke å være forgjeves, sier Fafo-forsker og arbeidslivsekspert Åsmund Arup Seip til ABC Nyheter.
Mens LO og Unio aksepterte tilbudet fra Spekter Helse i juni, har YS hele tiden krevd lik lønn for likt arbeid i sykehus og kommuner. Rikslønnsnemda skal nå vurdere kravene fra YS.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForhandlingsleder Erik Kollerud i YS Spekter håper resultatet er klart før sommerferien er over.
– Det blir spennende å se hva nemnda kommer frem til. Resultatet kan ikke bli dårligere enn det som allerede ligger der. Vi har ikke tapt noe, men på kort sikt har vi heller ikke vunnet noe, sier Kollerud til ABC Nyheter.
På lengre sikt tror han at streiken vil ha effekt.
– Vi har fått positive tilbakemeldinger fra veldig mange, til og med fra ledere ute på sykehusene. Blant vanlige folk tror jeg også vi har fått gehør.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFafo-forsker Arup Seip mener det er utfordrende å gå til streik når større forbund i samme tariffområde har godtatt tilbudet. Fagforbundet sa ja til et generelt tillegg på 11 000 kroner for ansatte med mindre enn treårig utdanning, mens de med videreutdanning får et tillegg på 14.000 kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsen– I et sånt oppgjør kan det alltid være problematisk at man forhandler etter andre grupper. Mange av brikkene i forhandlingsbildet er allerede lagt, og du kan få en tretthet i forhold til at folk går lei streiker, sier Åsmund Arup Seip.
– Hvor effektiv er streik som virkemiddel nå sammenlignet med før?
– Det er vanskelig å si noe om effekten, men trusselen om streik gjør vanligvis forhandlingene mer reelle. Det bidrar til at partene strekker seg lenger, og er et viktig redskap i forhandlingene. Selv om det ofte ser ut som om ingenting skjer, legger trusselen om streik stort press på arbeidsgiver. Det er både dyrt og ubehagelig for dem.
Mens det bare var en enkelt streik i Norge i 2009, har det vært en rekke konflikter i år. Sykepleiere, bygningsarbeidere, godsarbeidere og kommuneansatte er noen av gruppene som har streiket. Størst var konflikten i KS-området, som førte til at nesten 50 000 kommuneansatte i mer enn 80 byer og fylkeskommuner ble tatt ut i streik. 100 000 dagsverk gikk tapt, ifølge Adresseavisen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det var mange streiker i vår, men kanskje ikke flere enn man kan forvente ved et hovedoppgjør. Det er ikke uvanlig med mellom 10 og 20 streiker. Det som har vært noe uvanlig, er størrelsen på streikene, mener Åsmund Arup Seip.
Ved hovedoppgjørene de siste ti årene har det gått tapt mellom 140 000 og 150 000 dager. Årets streiker vil gi et høyere tall enn dette, men ikke så høyt som i 2000, skriver NTB.
– 1999 og 2000 var store streikeår. Da gikk rundt en halv million arbeidsdager tapt. Det er ikke umulig at vi nærmer oss dette nivået i år, sier Åsmund Arup Seip.
Det verste streikeåret de siste 40 årene var 1986. Da gikk over en million dagsverk bort i streiker.
