Vi tar lavere risiko i sparingen

Ifølge administrerende direktør Lasse Ruud i Verdipapirfondenes forening kjøper vi stadig mer obligasjonsfond (foto: Scanpix).
Ifølge administrerende direktør Lasse Ruud i Verdipapirfondenes forening kjøper vi stadig mer obligasjonsfond (foto: Scanpix).

Nordmenn har i første halvår investert betydelig mer i obligasjonsfond enn tidligere. Vi har tatt en pustepause i investering i risikofylte aksjefond etter finanskrisen, tror Verdipapirfondenes forening.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Se også

Aksjefondsparing
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.

Fondsporteføljekalkulator
Kalkulatoren beregner verdiutviklingen i en portefølje med forskjellige forutsetninger for avkastning på de enkelte plasseringsformene.

Hvor høy aksjeandel tåler du?
Kalkulatoren hjelper deg til å bestemme hvor høy aksjeandel du tåler å ha i porteføljen din.

Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareporteføljer.

Hvor mye må du spare
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare for å nå et visst beløp, et visst antall år frem i tiden.

Nordmenn har i første halvår investert betydelig mer i obligasjonsfond enn tidligere. Personkunder har i liten grad kjøpt obligasjonsfond tidligere år – det er aksjefondene som har vært nordmenns prioriterte spareform, hvis de først velger seg fond.

Første halvår har det vært en nettotegning av obligasjonsfond på 2,2 milliarder kroner fra personkunder, noe som betegnes som et nytt trekk.

– Norske personkunder har aldri tidligere investert mer i obligasjonsfond enn i første halvår i år, sier administrerende direktør Lasse Ruud i Verdipapirfondenes forening på en pressekonferanse torsdag.

Lavt halvårsbeløp
I første halvår sett under ett, for alle typer verdipapirfond, var det en nettotegning på snaue 5 milliarder kroner.

– Det er et lavt halvårsbeløp. Vi hadde et kjempegodt år i fjor, som var bedre enn forutsett, sier Ruud.

I 2009 var nettotegningen på 57,8 milliarder kroner i første halvår, som viser at mange tok aktiv risiko ved å kjøpe da markedene var ustabile og svake. Flere tok større risiko enn VFF ventet.

En av årsakene til at mange har solgt seg ut av aksjefond i første halvår i år (nettoinnløsningen er på 2,7 milliarder kroner) kan være at de som gikk inn for 15 måneder siden, etter at finanskrisen slo inn, nå har hentet ut gevinsten sin.

– Samtidig er nervene tilbake og risikovilligheten mindre, ifølge Ruud.

Kjøpte i nedgangstider
Ruud er imponert over nordmenns evne til å kjøpe fond i nedgangstider, som mange gjorde under finanskrisen og i juni måned i år, som var ganske lurvete.

Likevel mener han nordmenn med lån investerer for lite i aksjefond med høyere risiko. Dette halvårets vinner, obligasjonsfond, er ikke optimalt for disse sparerne.

– Nordmenn med boliglån som vil spare, bør betale avdrag på boligene sine eller spare i risikable ting som aksjefond. Det er kun ved risiko at du kan få høyere gevinst enn lånerenta, sier han.

Samtidig framstår obligasjonsfond fristende ettersom de har noe høyere avkastning enn bankinnskudd, men mindre risiko enn aksjefond.

– Det er en mellomvariant. Den passer for de som ikke er så komfortable med de store svingningene, ifølge Ruud.

200 millioner i juni
Selv om første halvår har vært anspent og usikkerheten er tilbake i de globale økonomiene, ble det kjøpt aksjefond for 200 millioner netto i juni måned.

– Det viser at ikke alle lot seg skremme av markedsuroen og de kraftige kurssvingningene i aksjemarkedet i juni måned, sier Ruud, som liker den type oppførsel fra sparerne.

Hans råd for aksjefondssparing er å gå gradvis inn, ha minst fem års tidsperspektiv der du overser støy fra markedene og å gå gradvis ut igjen.

I dag sparer 1,3 millioner nordmenn penger i fond, og gjennomsnittskunden hadde 64.000 kroner i aksjefond ved halvårsskiftet.

Personvernpolicy