Sykefraværet ned etter debatt om fravær

Bjurstrøm mener noe av nedgangen i sykefraværet kan forklares med sykefraværsdebatten som rullet i vinter, til dels med høy temperatur. Foto: Scanpix/Colourbox.
Bjurstrøm mener noe av nedgangen i sykefraværet kan forklares med sykefraværsdebatten som rullet i vinter, til dels med høy temperatur. Foto: Scanpix/Colourbox.

Sykefraværsdebatt og hyppigere bruk av graderte sykmeldinger er to av årsakene til at sykefraværet går ned, mener arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Nedgangen i sykefraværet fra 7,7 prosent i første kvartal i fjor til 7 prosent i år er inspirerende, sier Bjurstrøm.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB ) viser at fraværet gikk ned 8,9 prosent fra første kvartal i fjor til første kvartal i år. Ifølge Nav er dette den største nedgangen som er registrert siden reglene ble endret i 2004.

Målt mot 2001, som er startåret for avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), er nedgangen 7,9 prosent. Sykefraværet er dermed på sitt laveste nivå på ni år her i landet.

Fortsatt langt igjen

– Dette er veldig gode, inspirerende og positive tall. Nedgangen viser hvor viktig det er å jobbe med å gjenoppbygge IA-avtalen, sier Bjurstrøm til NTB.

Selv om nedgangen er rekordstor og nivået på sitt laveste siden IA-avtalen ble innført, slår Bjurstrøm fast at også dagens nivå er høyt:

– Tross den markerte nedgangen, er vi fortsatt langt unna målet. Det er mye jobb som gjenstår. Men retningen er riktig – og det er det viktige nå, sier arbeidsministeren.

Sykefraværsdebatt

Bjurstrøm mener noe av nedgangen kan forklares med sykefraværsdebatten som rullet i vinter, til dels med høy temperatur.

Det egenmeldte sykefravær gikk ned 4,7 prosent, til et nivå på 1,2 prosent.

– All erfaring viser at når det blir diskusjon om fraværet, så går fraværet ned, sier statsråden med det politiske ansvaret for arbeidsmarked, arbeidsmiljø, pensjoner og velferd.

Dessuten øker bruken av graderte sykmeldinger, noe som også trekker i positiv retning. Graderte sykmeldinger utgjorde 21,5 prosent i første kvartal i år, mot 18,5 prosent i samme periode i fjor.

Samlet gikk det legemeldte sykefraværet ned fra 6,4 til 5,8 prosent. Det er en nedgang på 9,7 prosent.

Gradert sykmelding var selve bjelken da IA-avtalen ble fornyet tidligere i år. Spørsmålet om hvordan regningen skal fordeles mellom staten og arbeidsgiverne er riktignok utsatt, men Bjurstrøm merker seg at legene er blitt flittigere til å ta dette virkemidlet i bruk allerede.

– Det er sjelden man er helt syk eller helt frisk, og da er det kunstig å ha et slikt skille. Det ser ut som økt bruk av gradert sykmelding i seg selv har virket positivt inn på sykefraværstallene. Men kanskje enda viktigere er det at delvis sykmeldte har kortere vei tilbake til full jobb enn de som er langtids og heltids sykmeldte, sier Bjurstrøm.

Influensa

En annen årsak til nedgangen, er at influensasesongen flyttet seg fra vinteren 2008-2009 til sist sesong. Den vinteren vi har bak oss, kom svineinfluensaen i tredje og fjerde kvartal. Vinteren før, slo sesonginfluensaen til i første kvartal (januar-mars).

SSB har regnet ut at denne sesongforskyvningen kan forklare 35 prosent av den samlede nedgangen i sykefraværet fra første kvartal 2009 til første kvartal 2010. (©NTB)

Personvernpolicy