Spår «høy» ledighet og bankkrise

OSLO (ABC Nyheter): Hvilke konsekvenser vil innstramningstiltakene i EU-land få for norsk økonomi?

Det var tema under et seminar mandag, arrangert av Centre for Monetary Economics ved Handelshøyskolen BI.

Sjefsanalytiker Erik Bruce i Nordea har laget alternative scenarioer basert på Statistisk sentralbyrå (SSB) sine fremtidsutsikter for norsk og internasjonal økonomi.

Han har forestilt seg hva som kan skje dersom alle bankene i Europa går konkurs, euroen kollapser og lån til bedrifter i Europa går til værs.

For Norge vil det få konsekvenser, tror Erik Bruce.

Økende arbeidsledighet

Gjeldskrisen i de såkalte OECD-landene (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) vil blant annet føre til at det blir ingen vekst i eksporten til landene som er rammet.

Arbeidsledigheten vil også gå drastisk opp.

- I 2013 kan vi få en arbeidsledighet på fem prosent. Dette er ikke ekstremt høyt, men høyere enn det SSB har forutsett, som er på 3,8 prosent. BNP vil også være 3,3 prosent lavere enn i dag, sier Bruce til til ABC Nyheter.

Han mener den økende statsgjeldskrisen i Europa kan føre til en ny bankkrise.

- Det som er bekymringsfullt er hvem landene som er i krise har lånt penger av - nemlig bankene. Det gjør bankene svært utsatte. Vi snakker om en gjeldsdominoeffekt. Krisen for statsgjelden smitter over på bankene, sier han.

- Ved forrige finanskrise så vi at statene reddet bankene, men vil de kunne gjøre det nå, spør Bruce.

Ikke usannsynlig

Norge kom seg godt gjennom forrige finanskrise. Hittil ser det også ut til at vi er godt skjermet for krisen i Europa.

- Eurolandene i gjennomsnitt har en arbeidsledighet på over 10 prosent, mens ledigheten i Norge ligger i dag på 3,5. Ledigheten i Sverige er på ni prosent, sier han.

Bruce mener bunnen i europeisk økonomi på langt nær er nådd.

- Det blir verre. Mange land må stramme til enda mer på budsjettene.

- Hvor stor sannsynlighet er det for at dine scenarioer blir en realitet?

- Modellen jeg legger frem er kanskje litt ekstrem. Det kan skje noe midt i mellom SSB sin og min modell. Med det vi ser i Europa nå er det ikke usannsynlig heller, sier han.

Sjefsanalytiker Erik Bruce i Nordea. Foto: Lisa M. Wisløff

Hvordan vil Norge rammes av eurokrisen, var tema under seminaret mandag 21. juni. Foto: Lisa M. Wisløff

Omslag i 2013

Forsker Torbjørn Eika i SSB tror også at det vil komme et omslag i 2013.

- Ser vi på alle handelspartnere våre, kommer vi til å være i konjunkturnedgang helt ut 2011 og se omslaget i 2012. Men i euroområdet ser omslaget ut til å komme først i 2013, sa Eika da han la fram konklusjonene i byråets analyser i forrige uke.

Svak utvikling

Tiltakene mot finanskrisen har gitt høy statsgjeld i alle 30 OECD-land, sa forskningsleder Roger Bjørnstad i SSB under seminaret.

OECD består av tretti land, hvorav de fleste er europeiske. Organisasjoner arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene. 24 av medlemslandene defineres av verdensbanken som land med høy inntekt. OECD ble opprettet i 1961 og har sitt hovedkontor i Paris.

Det var tidlig enighet hos SSB om at deres prognoser rundt europeisk økonomi måtte bygges på at euroen består, og at det ikke kommer nye kriser.

SSB konkluderer med at den svake utviklingen i internasjonal økonomi, spesielt i euroområdet, bremser utviklingen også i Norge og vil bidra til at rentenivået trolig vil holde seg lavt lenge.