BP-sjefen fikk kjeft i Kongressen

En tydelig sliten BP-sjef Tony Hayward etter å ha blitt grillet om oljekatastrofen i Mexicogolfen av Kongressen. Foto: REUTERS/SCANPIX
En tydelig sliten BP-sjef Tony Hayward etter å ha blitt grillet om oljekatastrofen i Mexicogolfen av Kongressen. Foto: REUTERS/SCANPIX

Kongressrepresentantene i USA var ikke nådige da BP-sjef Tony Hayward måtte forklare seg om oljelekkasjen i Mexicogolfen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagen etter at BP gikk med på å sette av 20 milliarder dollar til et erstatningsfond, ble toppsjefen i selskapet grillet av utsatte kongressrepresentanter, som har stort behov for å demonstrere handlekraft foran mellomvalget til høsten.

– Under ditt lederskap har BP tatt en ekstrem risiko, sa kongressrepresentanten Henry Waxman, demokrat og leder av en kontrollkomité i Representantene hus.

– BP har tatt snarvei etter snarvei for å spare én million dollar her og noen timer eller dager der, mente han.

I sitt åpningsinnlegg sa Hayward at han var svært lei seg for utslippet, men ble avbrutt av en demonstrant som holdt opp svartmalte hender mens hun ropte «du må bli tiltalt for en straffbar handling, Tony».

Resten av den 90 minutter lange seansen satt en tydelig sliten, men likevel tilsynelatende uberørt Hayward og stirret ned i bordet.

BP-aksjen til værs

Omtrent samtidig som BP-sjefen ble grillet, steg BP-aksjen på London-børsen med 6,7 prosent.

Oppgangen er markant etter at selskapet dagen før kunngjorde at det vil bruke 20 milliarder dollar på rydde opp etter oljesølet i Mexicogolfen.

Men til tross for oppturen ligger BP-aksjen langt unna det normale nivået. Siden riggulykken skjedde og oljeutslippet var et faktum, har aksjen sunket mer enn 45 prosent.

Stormet

Det har stormet rundt Tony Hayward siden oljeriggen Deepwater Horizon havarerte i april og forårsaket det største oljeutslippet i USAs historie. Blant annet har Hayward sagt at han ønsker sitt gamle liv tilbake, en kommentar Kongressen ikke lot gå upåaktet hen.

– Jeg er sikker på at du vil få livet ditt tilbake, med en gyllen fallskjerm hjemme i England. Men i Amerika må vi leve med de forferdelige konsekvensene av BPs hensynsløse sikkerhetsignorering, sa den demokratiske kongressrepresentanten Bart Stupak.

Obama på offensiven

Onsdag var BP-ledelsen innkalt på teppet i Det hvite hus, der de ble presset av president Barack Obama til å gå med på å opprette erstatningsfondet på 20 milliarder dollar.

Oppgjøret ga Obama hans første konkrete seier siden oljen begynte å lekke ut i Mexicogolfen for to måneder siden.

Så snart det gikk opp for alle at en miljøkatastrofe var i emning, ble det om å gjøre for Obama ikke å havne i samme situasjon som forgjengeren George W. Bush. Han tok ikke orkanen Katrina på alvor før det var for sent, og resten av hans presidentperiode var ugjenkallelig punktert.

Få dager etter at lekkasjen begynte var Obama på plass på golfkysten, og mandag var han der igjen for fjerde gang. Likevel har han måttet registrere at oppslutningen synker og at frustrerte amerikanere mener han ikke gjør nok.

Balansegang

Det blir likevel en vanskelig balansegang, ikke minst fordi han og den amerikanske staten i virkeligheten er relativt hjelpeløse og helt avhengige av at BP selv greier å stanse oljelekkasjen.

I forrige uke innfridde han folks krav om å framstå som rasende, men ble etterpå kritisert for ikke å opptre med nok verdighet.

I de siste dagene har han økt presset mot BP, men han må samtidig ikke presse BP så hardt at de går under, siden han er helt avhengig av at selskapet er sterkt nok til å finansiere både opprydding og erstatninger etterpå.

Personvernpolicy