Rammer syke, barn, ungdom og pleietrengende

Rammer syke, barn, ungdom og pleietrengende
Rammer syke, barn, ungdom og pleietrengende

Den største streiken på 30 år rammer kommuner over hele landet fra fredag morgen. Rundt 18.000 organiserte tas ut i protest mot for dårlige kvinne- og likelønnstilbud fra kommunale arbeidsgivere.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Barnehager og skoler stenger dørene, eksamener blir ikke avviklet og en mengde pleie- og sykehjem blir rammet allerede første dag.

I tillegg til at rundt 17.000 kommunalt ansatte blir å finne som streikevakter og på stands, betyr bruddet mellom Spekter og sykepleierne at ytterligere 940 ansatte ved største sykehusene aksjonerer.

Les også: Sykehusene i streik (med liste over de aktuelle sykehusene)

En sentral plassert kilde sier til ABC Nyheter at det ikke er overraskende at de UNIO-organiserte ved sykehusene går ut, og tar 870 sykehusansatte ut i streik.

Det har pågått mekling mellom partene siden 19. mai, men avstanden var for stor til at det var mulig å finne en løsning.

Rammer skolene

En mengde skoler på alle trinn samt barnehager og sykehjem er omfattet i første runde etter at storstreiken i kommunal sektor er et faktum. Fra arbeidsdagens start fredag streiker totalt 17.000 kommunalt ansatte i Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad og Ullensaker.

Oslo kommune har en egen mekling. Der forhandler partene fortsatt.

Bruddet i meklingen var et faktum 13 timer på overtid torsdag, et par timer etter at partene i staten kom til enighet med en totalramme på 3,3 prosent og en egen likelønnspott. Kommuneforhandlerne ventet på avgjørelsen i staten, men opplegget i statlig sektor lot seg ikke kopiere til kommunesektoren.

400 millioner bak

– Arbeidsgiverne unnlater å ta helt sentrale grep for likelønn, sier leder Jan Davidsen i Fagforbundet.

Meklingsmann Dag Nafstad, som har vært ansvarlig mekler i kommuneoppgjøret, konstaterer at partene ikke klarte å komme til enighet. Foto: Gorm Kallestad / ScanpixMeklingsmann Dag Nafstad, som har vært ansvarlig mekler i kommuneoppgjøret, konstaterer at partene ikke klarte å komme til enighet. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

Han fastslår overfor NTB at tilbudet fra kommuneorganisasjonen KS lå flere hundre millioner bak kravet til arbeidstakerne. Han er også kritisk til at KS ikke ville gi likelønnspenger sentralt, slik som i staten, men tviholdt på prinsippet om lokal fordeling.

– Tilbudet fra KS hadde verken profilen eller størrelsen til statsoppgjøret. KS måtte gi 400 millioner kroner mer hvis vi skulle havnet på statsoppgjøret gitt de særegne forutsetningene og sammensetningen av ansatte i kommunesektoren har, sier Davidsen.

Rammer mange

Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS var skuffet da han traff pressen etter bruddet i meklingen. Han karakteriserer kravene til arbeidstakerne som urealistiske.

– Forventningene var for høye og det var manglende realisme i kravene, sier han.

Arbeidsgiversiden mener likelønnsprofilen de tilbød var sterk. 1 milliard kroner var satt av til lokale forhandlinger.

– Dette var et likelønnstiltak som ville ha truffet meget godt. Jeg er overrasket over at det ble brudd, sier administrerende direktør Sigrun Vågeng i KS.

– Vi har strukket oss så langt som overhodet mulig. Men vi må bare konstatere at det ikke var nok, sier hun.

Løsning lot seg ikke overføre

Nesten hver åttende arbeidstaker i norske kommuner er kvinner. I tillegg er andelen lavtlønte betydelig større i kommunale yrker enn i de statlige. Eksempelvis var det ifølge LO Stat ingen statsansatte som får minstelønnstillegget på stigen i deres oppgjør, mens situasjonen i kommunalsektor er en helt annen.

– Det er ikke mulig direkte å overføre prinsippene fra statsområdet til det kommunale området. Jeg må bare konstatere at mens det ble løsning i staten, hadde vi ikke engang noe forslag i kommunesektoren, sier meklingsmann Dag Nafstad.

– For vanskelig

Han ville ikke kommentere avstanden mellom partene i detalj utover å si seg enig i at «virkelighetsoppfatningen synes grunnleggende forskjellig» knyttet til tilbudet arbeidstakerne avviste.

– På grunn av den kompliserte sammensetningen i kommunal sektor, var det svært viktig å jobbe mot en løsning alle hovedsammenslutningene kunne være enig i. Det ble for vanskelig, sier han.

Nafstad sier det nå er opp til partene når de vil møtes ved forhandlingsbordet igjen. Ingen av partene ville torsdag ettermiddag antyde når nye samtaler kan bli aktuelt.

Personvernpolicy