- Dette kan avlyse nye rentehopp

To år med sammenhengende økt sparing i husholdningene er slutt, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som ble publisert i dag, tirsdag.

Den såkalte spareraten viser hvor mye av vår disponible inntekt vi setter til side. Spareraten var i årets første kvartal 5,9 prosent, sesongjustert. Til sammen satte vi av syv milliarder kroner mindre til sparing enn forrige kvartal.

Til sammenligning:

I forrige kvartal sparte nordmenn hele 8,5 prosent av inntekten, noe som er mye sammenlignet med årene 2006-2008 da nordmenns sparerate var negativ.

I årene 2002-2006 sparte nordmenn imidlertid mer, mellom 8-10 prosent av den disponible inntekten.

Avhengige av økt forbruk
Spareraten har stor betydning for norsk økonomi. Dersom befolkningen sparer mye og forbruker lite, slik man har sett i USA, får det store negative konsekvenser for landet.

Dersom spareraten er lav fordi folk bruker penger til å kjøpe mer varer og tjenester, er det positivt for landets økonomi.

I Nordea var fallet i spareraten som statistikken nå viser ventet. Men det er likevel ikke grunn til å slå fast at dette er et solid vårtegn i økonomien her hjemme, mener seniorøkonom Katrine Godding Boye i Nordea Markets.

- Når man ser bak tallet, finner man at den lavere spareraten ikke har gitt seg tilsvarende utslag i økt forbruk på de områdene som er viktigst for økonomien. Økningen i forbruket skriver seg nemlig for en stor del til økning i elektrisitetsprisene, noe som ikke er den type konsumprisvekst som Norges Bank ønsker seg og har lagt til grunn fremover, slår Boye fast.

Ny krise kan gi lav rente
Norges Bank har i sine prognoser lagt til grunn at spareraten skal ned mot fire prosent. I rentebanen til sentralbanken har de også lagt til grunn at forbruket i Norge skal øke kraftig - noe som vil gi grunnlag for høyere renter fremover.

Men denne prognosen er det slett ikke sikkert at slår til, mener Boye i Nordea.

- Vi må se en kraftig oppgang i forbruket nå de neste månedene dersom man skal komme i nærheten av Norges Banks anslag.

- Men hvis ikke det skjer, så reduseres sjansen for nye rentehevninger?

- Ja, forbruket skulle være den primære driveren bak veksten i økonomien i Norge, men hvis ikke forbruket kommer opp er behovet for å sette opp rentene mye mindre, sier Boye.

Hun har imidlertid vanskelig for å se for seg at Norges Bank skal gå motsatt vei og kutte rentene, slik noen spår.

Les også : - To rentekutt før jul

- Det er klart at dersom uroen vi ser i markedene nå fortsetter og tiltar, kan det eliminere flere renteøkninger. Men det skal mye til for at man setter ned renten. Da må man i så fall få en ny runde med finanskrise som høsten 2008, der tilliten til bankvesenet forsvinner.

- Og det er ikke et scenario noen bør ønske seg?

- Nei absolutt ikke. Da kan norsk økonomi bli rammet hardt. Norske bedrifter klarte i stor grad å holde på bemanningen gjennom den første finanskrisen, fordi de trodde det ville bli en kortvarig nedtur. Nå er vi mye mer sårbare.

- Fordi?

- Nå er allerede rentenivået lavt. Og selv om vi har en stor oljeformue er det ikke like mye rom for å sette inn penger herfra ettersom vi allerede ligger langt over handlingsregelen.

Katrine Boye mener Norge kan på ny slippe unna det verste dersom en ny krise begrenser seg til eurosonen. Men dersom den smitter til USA og Asia, vil det være meget alvorlig også i Norge, mener hun.

Les også:
- Dett er er for svakt
- Bare to rentehopp i år
Gjedrems shoppingmysterium