EU enig om straff for budsjettunderskudd

Foto: Scanpix
Foto: Scanpix

Finansministrene i EU er enige om at det kan bli aktuelt med økonomiske straffetiltak mot land som bryter reglene om budsjettunderskudd.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EU-president Herman Van Rompuy kalte fredag sammen en arbeidsgruppe i Brussel som skulle ta for seg de økonomiske problemene en rekke av medlemslandene står overfor.

Les også : Krisemøte for gjeldstynget Europa

De fleste av EUs finansministre er en del av gruppen, hvis oppgave er å komme med innspill til hvordan Unionens 27 medlemsland bedre kan overvåke hverandres økonomier.

Konklusjonen etter møtet er at land som ikke overholder budsjettreglene må straffes strengere.

– Det er bred enighet om at både økonomiske og ikke-økonomiske sanksjoner kan benyttes, sa Van Rompuy.

Han sa seg fornøyd med at alle på møtet var enige om at de nåværende budsjettreglene må videreføres. I henhold til EUs regler, kan ikke et lands budsjettunderskudd overstige 3 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Statsgjelden kan ikke være høyere enn 60 prosent av BNP.

Bekymring

Det tyske forslaget om å erklære de mest gjeldstyngede landene konkurs ble ikke diskutert, ei heller det belgiske forslaget om å slå sammen eurolandenes samlede gjeld.

Blant analytikere og økonomieksperter vokser nå bekymringen for at EU vil skusle bort den beste sjansen på årevis til å vedta reformer som vil stabilisere euroen.

– EU blir nødt til å komme med ett eller annet mot slutten av året, men spørsmålet er om det blir meningsfylt eller ei, sier direktør Daniel Gros ved Senter for europeiske politikkstudier.

– Alle vil at tiltakene skal være så perfekte som mulig på papiret, men i realiteten ønsker medlemsstatene så få innstramminger som mulig, mener han.

Truer euroen?

Enkelte finansanalytikere har spekulert på om en svak håndtering av situasjonen vil kunne true hele eurosamarbeidet. Også innad i eurosonen er temperaturen høy, ikke minst etter at Tyskland denne uka bestemte seg for å forby visse former for aksjespekulasjon.

Frankrikes president Nicolas Sarkozy forsøkte torsdag å benekte at det er en splittelse mellom eurosonens to ledende nasjoner, mens Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble hevet stemmen i Berlin da han forsvarte vedtaket:

– Når man skal tørke ut ei myr, spør man ikke froskene i myra hva de mener, sa Schäuble.

Fredag ga den tyske nasjonalforsamlingen grønt lys for EUs krisepakke til eurosonen på totalt 750 milliarder euro til Hellas. Tysklands bidrag er på 148 milliarder euro.

Samtidig sto Tysklands statsminister Angela Merkel klar til å ta imot sin nye britiske kollega David Cameron i Berlin. Dagsordenen for deres første møte var sterkt preget av den økonomiske krisen i Europa. (©NTB)

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus