Bryter bøndenes bånd til samfunnet

Staten vil ha slutt på å sammenlikne bondeinntektene med lønnsnivået i samfunnet ellers.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jordbruksavtalen

Bøndene er selvstendig næringsdrivende som hvert år får sine inntektsmuligheter fastlagt i en jordbruksavtale med staten.

I jordbruksoppgjørene blir staten og jordbrukets faglag, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, enige om inntektsrammene.

Inntektsmulighetene blir regulert gjennom hva regjeringen tilbyr i økte tilskudd over statsbudsjettet, og hvilke priser partene ser som mål for de ulike jordbruksproduktene, hvorav melk og kjøtt er de viktigste.

Økte priser blir gjeldende fra 1. juli samme år jordbruksavtalen blir inngått.

Økte midler over statsbudsjettet gjelder fra 1. januar året etter jordbruksoppgjøret.

I tillegg til priser og tilskudd, påvirkes bondeinntekten av et landbruksfradrag i skatten, samt et stadig fallende antall bønder som den totale ramma skal fordeles på.

Les om jordbruksoppgjørene på Landbruks- og matdepartementets hjemmesider.

Se statistikker om jordbruket hos SSB.

(ABC Nyheter): Staten er i ferd med å innføre en helt ny retorikk i ord-striden om årets jordbruksoppgjør.

Staten la i ettermiddag fram et tilbud som innebærer langt færre kroner i posen til bøndene enn til andre grupper.

Idet Landbruks- og matdepartementets ekspedisjonssjef Leif Forsell i ettermiddag la fram dette for bondeorganisasjonene, slo han fast at det må bli slutt på å sammenlikne bøndenes inntekter med resten av samfunnets lønnsnivå.

- Jordbruksavtalen er en næringsavtale og legger bare til rette for inntektsmuligheter. Som selvstendig næringsdrivende påvirker bonden sine inntekter selv, sier Forsell og konkluderer:

- Det er derfor ikke riktig å sammenlikne bøndenes inntektsnivå med lønnsstatistikk for lønnsarbeidere.

Les i ABC Nyheter: Tilbyr bøndene 13.640 kroner.

Vekk fra Soria Moria

Da de rødgrønne overtok regjeringsmakta og la fram sin Soria Moria-erklæring i 2005, ble det derimot slått fast at regjeringen vil sikre landbruket en inntektsutvikling på linje med andre.

Dette konkrete løftet fjernet Stoltenbergs team i sin nye Soria Moria-erklæring fire år etter. Og nå mener landbruks- og matminister Lars Peder Brekks (Sp) departement altså at det ikke hører noe sted hjemme å sammenlikne inntektsnivåer.

- Bortenfor rimelighet

- Med statens tilbud vil et gjennomsnittlig årsverk i jordbruket bli belønnet med 250.000. Gjennomsnittsinntekten for ansatte i bondeeide meierier er 370.000 – før årets oppgjør. Føler staten at inntektsmulighetene for bøndene ligger på et korrekt nivå?

- Spørsmålet illustrerer hvordan diskusjonen om inntekter for private næringsdrivende føres. De har bruttoinntekter og kostnader og påvirker sin egen situasjon. Det er bare en viss del av denne situasjonen vi påvirker gjennom jordbruksavtalen, sier Leif Forsell til ABC Nyheter og legger til:

- Det er helt bortenfor noen rimelighet at staten skulle forsøke å garantere et inntektsnivå!

Ikke garanti, ikke mulighet?

- Jeg spurte ikke om inntektsgaranti, men om statens ambisjonsnivå for bøndenes inntektsmuligheter.

- Staten har lagt fram et godt og balansert tilbud som balanserer både det du spør om, og behovet for et budsjettsituasjonen, i forhold til at vi opererer med en matsektor som er konkurranseutsatt, svarer Forsell, som leder forhandlingene på vegne av staten.

Han viser til at tilbudet vil gi en inntektsvekst på 3,4 prosent.

Det er omtrent på linje med lønnsveksten for øvrig. Men samme prosentsats på halve inntektsnivået, vil gi langt færre kroner.

Godtar ikke bruddet

- Jeg skjønner at Forsell har lyst til å prate dette vekk. Men med dette får selv ikke dyktige bønder inntektsmuligheter som andre, innvender leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag.

- Jeg er spesielt skuffet over at en har gått vekk fra en kronemessig lik utvikling med andre grupper. Da får en større og større gap, legger han til.

Les i ABC Nyheter: Sjokktall om bønder i EU og Norge.

Skal diskutere på kammerset

Både Bjørke og leder Ole Anton Teigen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag uttrykte sterk skuffelse over tilbudet. De varsler at de nå må vurdere om dette overhodet er noe å forhandle videre på.

De to lederne gikk rett i telefonkonferanser med sine respektive fylkesledere. I morgen lørdag møtes ledelsen i de to organisasjonene for å vurdere neste skritt.

Trusler om ikke å forhandle videre er et ikke uvanlig fenomen i starten av jordbruksoppgjørene. En sjelden gang bryter en av organisasjonene ut. Over helga blir prosessen videre klar.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden