Rein-samer vil stoppe gruvedrømmen hans

Kvalsund-ordføreren håper på gruvedrift og oppblomstring. Reindrifts-samene sier plent nei til utvinning av kobber for 15 milliarder kroner.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kvalsund i Finnmark (ABC Nyheter): Finnmarks og Norges rikeste kobberforekomst ligger i berget som Kvalsund-ordfører Tor Arvid Myrseth myser opp på.

Ordføreren og jeg står ved de nedlagte gruveanleggene til Folldal Verk, som drev kobbergruve ved Repparfjorden fra 1972 til 1979. Da falt kobberprisene til katastrofe-nivå, og drifta ble avviklet.

Gruveselskapet Nussir ASA støvsuger nå kapitalmarkedet globalt for å få inn titalls millioner kroner som kan starte ett av de mest lovende gruveprosjektene i et fylke som skriker etter verdiskaping og arbeidsplasser.

Kobberet ligger i de gamle gruvene og strekker seg videre i et tre meter smalt, flere hundre meter dypt belte.

Ikke så enkelt

Men - det er et men, forteller ordføreren i kommunen som har fått redusert folketallet fra 1800 til drøyt 1000 sjeler:

- Vi er en sjøsamisk kommune. Av våre 1876 kvadratkilometer disponerer reindrifta 97 prosent. Og nå som jordbruket stort sett er nedlagt, begynner de jammen å bruke mye av de siste 3 prosentene også, forteller Tor Arvid Myrseth (Kvalsund Sosialdemokratiske Liste).

Les også: Krever omstridt forhandlingsrett.

Avviser ethvert kompromiss

I realiteten har de rundt regnet 100 samene i det som heter Reindistrikt 22, råderetten over arealene der de potensielle mineralverdiene for milliarder av kroner befinner seg.

Og lederen for disse reineierne, Nils Utsi, lover å gjøre hva han kan for å stoppe gruveplanene.

- Spørsmålet om gruve er liv og død for reindrifta! sier han, og forklarer:

- Fra før har Kvalsund kommune latt slam fra Snøhvit-anlegget bli deponert i de gamle gruveanleggene i våre områder. Så foreligger det søknader om fire vindkraftparker som også er i det aktuelle området.

Men det stopper ikke der: Les videre under bildet.

Liv eller død: - Spørsmålet om gruve er være eller ikke være for oss, sier Nils Utsi. Foto: PrivatLiv eller død: - Spørsmålet om gruve er være eller ikke være for oss, sier Nils Utsi. Foto: Privat

- Som om ikke det er nok, skal denne nye 420 kilovolts kraftlinja skjære gjennom to av våre kalvingsområder. Og det er nå bygget 1200-1300 hytter i vårt område.

- Kommer det gruvedrift på toppen av alt dette, så er det kroken på døra for oss, slår Nils Utsi fast.

Varsler rettssak på rettssak

Han varsler kamp på kniven i rettsvesenet, om så helt til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

- Vi finner støtte i lovverket og internasjonale konvensjoner som innebærer rettssak etter rettssak hvis ikke tiltakshaverne gir seg med planene om gruve, sier Utsi.

- Er det ikke mulig å tilpasse gruvedrift og reindrift så de kan leve side om side?

- Reindrifta kan ikke si nei bare for å si nei og dermed stoppe utvikling. Men for oss er terskelen for hva vi kan tåle, nådd. Skal reindrifta tilpasse seg ytterligere, må den rett og slett ut av kartet, mener Utsi.

Milliarder kan bli liggende

Kobberberg og fjord: Hva skjer med fisken? Foto: Thomas VermesKobberberg og fjord: Hva skjer med fisken? Foto: Thomas Vermes

Samene som har råderett over hele Kvalsund, er ikke hjemmehørende i denne kommunen. Men rettighetene deres kan gjøre at kobber for milliardbeløp forblir i grunnen og Kvalsund gå glipp av ny næring.

Nå er kobberprisene igjen slik at det klør i fingrene til selskapet Nussir, som søker konsesjon og levert sine planer for godkjenning i kommune, departementer og Storting.

- Kobberforekomstene i bakken har en nåverdi på 15 milliarder kroner i bakken. Så er spørsmålet om man kan ta dette ut for en mindre sum, sier Morten Often i Norges geologiske undersøkelser (NGU).

- Betyr alt.

- Hva vil gruvedrift bety for Kvalsund, Tor Arvid Myrseth?

- Alt. Hehe, ler ordføreren.

Noen mil nordover har Snøhvit-utviklingen skapt boom i Hammerfest. Ordføreren forteller at Kvalsund prøvde å få noe ut av Snøhvit.

- I stedet støvsugde de fagfolka vi hadde.

- Vi reklamerte med gratis tomter, tilskudd til huskjøp. Snøhvit ga sine ansatte 2,5 millioner i rente- og avdragsfritt lån i fem år. Så våre kvalifiserte ungdommer bosatte seg i Hammerfest. Vi mista 35-40 familier, forteller han.

Med Nussir-drift vil det starte med 150 ansatte - og alle ringvirkningene på toppen.

Vind i seilene?

Nussir-sjefen: - Jeg har full forståelse for reindriftas bekymringer, forsikrer Øystein Rushfeldt. Foto: Thomas VermesNussir-sjefen: - Jeg har full forståelse for reindriftas bekymringer, forsikrer Øystein Rushfeldt. Foto: Thomas Vermes

Ordføreren håper også på en vindmøllepark eller to i kommunen sin, altså det reindriftssamene ser på som sin hodepine.

- Én vindmøllepark vil gi oss 40 millioner i eiendomsskatt, sier Myrseth fornøyd.

Det ville vært litt av et byks for en kommune som i dag har 95 millioner å rutte med på budsjettet.

Folkemøte torsdag

I morgen torsdag skal Nussirs administrerende direktør og storaksjonær Øystein Rushfeldt møte innbyggerne i Kvalsund på folkemøte om striden.

- Hva sier du til Nils Utsis avvisning av gruvedrift, fordi summen av inngrep kan bli så omfattende?

- Han har vært tydelig på det når han uttaler seg offentlig. Vi har respekt for hans ståsted og behov for å bremse når så mange vil noe i hans distrikt, sier Rushfeldt til ABC Nyheter.

- Vi prøver med alle tekniske muligheter til å unngå å bruke areal. Det kan hende at vår løsning nesten ikke trenger å ta noe areal fra reindrifta. Da håper jeg han likevel vil være med. Men vi innser at vi må diskutere oss fram med ham, sier Rushfeldt.

Utvinningen skal ikke skje ved dagbrudd i overflaten, men ved boring med utgangspunkt nesten nede i fjordkanten.

Så var det fisken, da

Ja, men: - Vi vil ha gruve, men fjorden må bevarers, sier Tor Arvid Myrseht og Eli Liland. Foto: Thomas VermesJa, men: - Vi vil ha gruve, men fjorden må bevarers, sier Tor Arvid Myrseht og Eli Liland. Foto: Thomas Vermes

Minimalt bruk av arealene innebærer at de store massene fra gruvedrifta skal dumpes i Repparfjorden.

Varaordfører Eli Liland (Senterpartiet) kommer kjørende forbi og stopper. Hun er i full jobb som kommunens helsesøster.

- Jeg vil veldig gjerne ha gruvedrift, men syns ikke vi skal ofre fjorden vår, sier hun.

Laks og torsk i fare

- Deponiet planlegges i en dyprenne på 75 meter, mens mesteparten av fjorden stort sett er mindre enn 50 meter dyp. Problemet er at Repparfjorden er en viktig gyteplass for torsk, sei og annen fisk. Og de foretrekker å gyte på dypere vann enn 50 meter, sier Liland.

- Og ikke minst er Repparfjorden en nasjonal laksefjord, legger hun til

- Det blir feil hvis store internasjonale selskaper kommer og tar ut verdiene her og så etterlater skader til oss for hundrevis av år, legger hun til, og får tilsluttende nikk fra Myrseth.

Nussir-direktør Rushfeldt anerkjenner at det er grunn til bekymring for fisken.

- Ja, sjødeponi er omstridt, du store min. Da er det både hvitfisk og laks som er bekymringen. Så jobb har vi uansett, slår han fast.

David og Goliat

Tilbake til ordføereren og varaen: Begge er de betenkt over styrkeforholdet i møtet mellom industrien og en liten kommuneadministrasjon.

- Det er fort gjort å bli overkjørt med dokumenter og fagrapporter som de bestiller. Det er ikke lett å være ei lita bygd og få storkapitalen på døra. Det er positivt med tilførsel av kapital, men penger er ikke alt, sier Kvalsunds to toppolitikere.

Artikkelen er oppdatert med flere uttalelser fra Nils Utsi om rettssaker.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden