Mange magre år i vente for grekerne

Trass i enorme kriselån og vedtak om tøffe budsjettkutt er det et åpent spørsmål om Hellas vil greie å komme seg ut av den økonomiske nedturen, mener økonomer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Det skal mye til for at dette skal gå bra. Det krever en enorm innsats fra grekernes side, sier seniorøkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i First Securities.

I helgen godtok Hellas kriselånet fra IMF og EU på 110 milliarder euro i bytte mot å gjennomføre knallharde budsjettkutt på 30 milliarder euro – 235 milliarder kroner – de neste tre årene. Kuttene skal få underskuddet på statsbudsjettet ned til under 3 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) innen 2014.

Statsminister George Papandreou hadde mandag et møte med president Karolos Papoulias der han ba om et fellesmøte med alle partilederne for å få deres støtte til de knallharde kuttiltakene før spareplanen legges fram for nasjonalforsamlingen.

Les også: Krisepakken på over 100 milliarder euro

Stabilisere gjelda

Kriselånet gjør Hellas i stand til å betale forfall på lånene sine de neste tre årene. Men dette vil bare stabilisere gjeldsbyrden. Tiltakene er ikke nok til å få størrelsen på gjelda ned, påpeker Wilhelmsen.

– Det vil ta Hellas mange, mange år å få redusert gjelda. Det vil være magre tider i lang tid framover, sier han til NTB.

Fordi sparetiltakene, som redusert lønn og pensjon for offentlig ansatte, vil føre til nedsatt kjøpekraft blant grekerne, vil landet også få en nedgang i BNP, anslått til 4 prosent i år og 2,6 prosent neste år. Statsgjelda vil dermed øke prosentvis sammenlignet med BNP.

Nedsatt kjøpekraft og lavere lønninger vil trolig også føre til lavere priser, mener han. En trøst, om enn fattig, kan være at det kan bringe flere turister til Hellas.

Markedet reagerte mandag på nyheten om kriselånet med å sende eurokursen ned.

– Dette kan være positivt for euroområdet fordi det styrker konkurranseevnen, mener Wilhelmsen.

Les også: Bekrefter kriseavtale

Sinne og resignasjon

Samtidig som den greske regjeringen vil ha den planlagte sparepakken gjennom i nasjonalforsamlingen i rekordfart, reagerer grekerne med sinne på kuttene.

Tirsdag skal offentlige ansatte gå til en fire timer lang streik, mens det er ventet en generalstreik over hele landet onsdag. Mange frykter at fredelige demonstrasjoner igjen vil utvikle seg til voldelige gateslag.

– Myndighetene i Hellas har forstått alvoret. Men det store spørsmålet er om resten av Hellas vil akseptere dette. Det gjenstår å se, sier Wilhelmsen.

– Urettferdig

Greske medier mener kuttene rammer urettferdig.

– Nesten uten unntak rammes dem som alltid må betale regningen, lønnsmottakerne og pensjonistene, skriver den sentrum-venstreorienterte avisa Eleftherotypia på lederplass.

Omtrent hver tredje arbeidstaker i Hellas er offentlig ansatt.

Andre er enda mer motfalne.

– Måten vi har lært å leve på, (...) har siden i går opphørt å eksistere, skriver sentrumsavisa Ta Nea, mens avisa Ethnos konkluderer med denne framtidsutsikten: «Fem tøffe år med kvelning. En voldelig modernisering».

Les også: Rasende ungdom er farlig

Odyssé

Finansavisa Kerdos mener derimot at kriselånet og kuttpakken kan være en gyllen mulighet til å modernisere Hellas.

– Den store odysseen begynner. Tiden til å betale regningen er kommet, det at vi alle må ta ansvar for å takle krisen, kan bli en stor mulighet til å modernisere det offentlige livet, selv om vi må blø for det. Det er ikke bare en stor mulighet, det er vår siste sjanse, skriver Kerdos. (©NTB)

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden