Ny vår for atomkraft

Bildet viser kjøletårnene på et atomkraftverk i Pennsylvannia i USA. Foto: Scanpix
Bildet viser kjøletårnene på et atomkraftverk i Pennsylvannia i USA. Foto: Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pDen utskjelte atomkraften har fått en ny vår og markedsføres som klimavennlig grønn energi. Men miljøbevegelsen advarer mot å bekjempe pest med kolera.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra en lang rekke land kommer det nå løfter om å satse hardere på kjernekraft, i et forsøk på å kutte utslippene av CO2.

Storbritannia har godkjent planer om å bygge flere nye atomkraftverk. I Sverige var det egentlig bestemt at alle kjernereaktorene skulle stenge, men nå åpner regjeringen i stedet for å anskaffe nye.

Kina vurderer å starte bygging av 125 reaktorer, ifølge avisa Financial Times, mens India håper å hundredoble sin produksjon av atomkraft innen 2050.

Dårlig tid

Landene som vil satse på atomkraft, har gjerne flere motiver. For mange er det viktig med sikker energiforsyning som ikke avhenger av prisen på gass og olje.

Likevel er hovedbegrunnelsen i mange tilfeller hensynet til klimaet. Kjernekraft har svært lave klimautslipp, og både FN og Det internasjonale energibyrået (IEA) mener atomenergi er nødvendig for å kutte nok utslipp av CO2.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En av årsakene er mangelen på alternativer. Mange eksperter stiller seg svært tvilende til om sol, vind og annen fornybar energi alene kan overta for kull og petroleum uten at prosessen tar altfor lang tid.

– Det er ikke teknisk og økonomisk mulig å erstatte alt fossilt brensel med fornybare energikilder innenfor en rimelig tidshorisont, sier Per Ivar Wethe, overingeniør ved Institutt for energiteknikk (IFE).

Farlig avfall

Norske miljøorganisasjoner er nå som før negative til atomkraft, delvis på grunn av forurensingsfaren. Svært få land har funnet gode løsninger på problemet med lagring av radioaktivt avfall.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg er det frykt for ulykker og spredning av kjernefysisk materiale til land som forsøker å skaffe seg atomvåpen.

– Unngår vi å bruke atomkraft som erstatning for fossil energi, så slipper vi å bekjempe pest med kolera, sier daglig leder Nils Bøhmer i Bellona.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uenige om utslipp

Flere miljøorganisasjoner er dessuten skeptiske til IEAs anslag for verdens framtidige energibruk. Byråets prognoser tyder på at atomkraft vil spille en betydelig rolle i arbeidet med å kutte klimautslippene de neste tiårene.

Greenpeace mener energiproduksjonen kan foregå uten atomkraft og CO2-lagring, samtidig som utslippene senkes nok til at temperaturen på jorda ikke stiger mer enn 2 grader.

En av forklaringene er at organisasjonen tror IEA undervurderer utslippsreduksjonene som kan oppnås med energieffektivisering – til tross for at byrået mener slik effektivisering vil stå for hele 57 prosent av de nødvendige kuttene i 2030.

Mangler ingeniører

Selv i land hvor det er politisk vilje til å satse på kjernekraft, er utbyggere nødt til å takle en rekke praktiske utfordringer.

Atomkraft er ofte avhengig av en eller annen form for offentlig støtte. Etablering av nye kraftverk tar lang tid, og bare et fåtall selskaper i verden er i stand til å gjennomføre hele byggeprosessen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg er det mangel på kvalifiserte ingeniører.

– Flere av selskapene har fulle ordrebøker. Det tar i dag sannsynligvis 10-12 år fra et kjernekraftverk er bestilt, til det er ferdig og kan levere kraft, sier Per Ivar Wethe.

Han tror kjernekraft kommer til å bli viktig, men understreker at klimaendringene må bekjempes med en kombinasjon av ulike tiltak og teknologier.