En kongekrabbe ved Norsk institutt for fiskeri og havbruksforsknings forsøksstasjon i Kårvika i Troms. Foto: Kjell Herskedal, SCANPIX.
Ny strid om kongekrabben
Kongekrabben skaper ny strid. Fiskeridirektoratet vil utvide området for kommersiell fangst, men møter harde protester.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om kongekrabben
* Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) kommer opprinnelig fra det nordlige Stillehavet, men ble satt ut i Murmanskfjorden av russiske forskere på 1960-tallet. Siden har den spredd seg både østover og vestover i Barentshavet. * Det har vært kommersiell fangst av kongekrabbe i norske farvann siden 2002.
* Fisket etter kongekrabbe er todelt. Innenfor 12 nautiske mil i Øst-Finnmark skal kongekrabben forvaltes som en kommersiell ressurs. Utenfor 12-milssonen og vest for Nordkapp er det fritt fiske, for å hindre videre spredning av kongekrabbe.
* Fiskeridirektoratet foreslår å flytte grensen for det kommersielle fisket lenger nord, på grunn av kontrollproblemer med det todelte fisket. Forslaget møter hard motstand fra Direktoratet for naturforvaltning og andre instanser, som ser kongekrabbe som en invaderende, uønsket art som kan true lokalt biologisk mangfold. (©NTB)
Direktoratet for naturforvaltning (DN) bruker tungt skyts mot Fiskeridirektoratets forslag, som de mener vil øke utbredelsen og de negative miljøeffektene av kongekrabbe. Dermed er forslaget i strid med både havressursloven, naturmangfoldloven, havrettskonvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold, skriver DN i en høringsuttalelse til Fiskeridirektoratets forslag.
Også Vardø kommune mener forslaget fra Fiskeridirektoratet er i strid med Norges forpliktelser om å hindre utbredelse av invaderende arter for å redusere skadene på det biologiske mangfoldet.
– Vi vet ikke i dag hvilke katastrofale følger en større utbredelse av kongekrabbe vil få på andre arter. Fra et samfunnsøkonomisk synspunkt er de tradisjonelle marine artene langs kysten av Finnmark langt viktigere enn kongekrabbe, skriver Vardøs ordfører Rolf Einar Mortensen i en høringsuttalelse.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenInvaderende art
Kongekrabben er en såkalt invaderende art som har spredd seg raskt langs kysten i nord. Det er påvist store skader på bunnfaunaen der krabben rykker fram.
Samtidig er kongekrabbe blitt en økonomisk ressurs for enkelte lokalsamfunn i Øst-Finnmark.
Stortinget vedtok i 2008 en todelt forvaltning av kongekrabben. I et begrenset område i Øst-Finnmark skal den forvaltes med sikte på økonomisk utbytte. Utenfor dette området skal det være fritt fiske for å hindre at kongekrabben sprer seg videre.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLenger mot nord
I et høringsnotat foreslår Fiskeridirektoratet nå at grensen for det kvoteregulerte fisket trekkes lenger nord, og åpner også for kvoteregulert fiske i hele Porsangerfjorden.
Bakgrunnen er kontrollproblemer med den todelte forvaltningen, og mange tilfeller av juks ved at fangster tatt i det kvoteregulerte området er oppgitt tatt utenfor.
Artikkelen fortsetter under annonsenFiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) støtter Fiskeridirektoratets forslag om å flytte grensen for det kvoteregulerte fisket nordover. Direktoratet for naturforvaltning advarer derimot sterkt mot en slik endring, fordi det kan bidra til ytterligere spredning av kongekrabben. Det vil være i strid med Stortingets målsetting om å sikre en lavest mulig bestand av kongekrabbe utenfor kommersielt fangstområde, mener DN.
Negative effekter
DN viser til nye undersøkelser utført av Havforskningsinstituttet, NIVA og Akvaplan-niva, som viser store negative effekter på bunnfaunaen i områder med mye krabbe. Det er også påvist oksygenmangel i bunnsedimentene, trolig fordi krabben spiser arter som er viktige for å opprettholde normale friske bunnmiljøer, heter det.
– Undersøkelsene viser at de negative miljøeffektene er større enn vi visste da Stortinget gjorde sitt vedtak for to år siden, sier seniorrådgiver Ingrid Bysveen i DN til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenOm grensen for det kvoteregulerte fisket flyttes nordover, øker faren for at kongekrabben også sprer seg til Svalbard, sier hun.
Basert på miljøfaglige vurderinger og hensynet til biologisk mangfold ønsker DN primært fri fangst på kongekrabbe i hele dens utbredelsesområde, samt oppretting av et fond for desimeringsfangst av kongekrabbe. Eventuelle kvoter bør økes, for å holde bestanden på et lavest mulig nivå. (©NTB)
