Meny

– Krisen i Hellas verre enn antatt

To av tre grekere frykter sosial uro når regjeringen skal gjennomføre nye kutt for å etterkomme krav fra långivere som EU og Det internasjonale pengefondet (IMF). Foto: REUTERS/SCANPIX.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sentralbanken i Hellas frykter at landets økonomiske krise er verre enn antatt. Statsminister George Papandreou ber om ro til å gjennomføre dyptgripende reformer.

Økonomien i Hellas var spådd en nedgang på 2 prosent i inneværende år, men tirsdag gikk den greske sentralbanksjefen George Provopoulos ut med enda dystrere prognoser.

– Det er stor fare for en enda sterkere nedgang, slo han fast i sin årsmelding.

Hellas’ underskudd på fjorårets statsbudsjettet kan vise seg å bli hele 14 prosent, opplyser finansminister George Papakonstantinou.

Statsminister George Papandreou ventet i det lengste med å be EU og IMF om kriselån, men ga til slutt etter for presset og ba før helgen om drøyt 350 milliarder kroner i kriselån.

Han varsler samtidig nye kutt i statsbudsjettet i et forsøk på å bringe landet ut av gjeldskrisen.

Støtter ikke

60,9 prosent av grekerne sier de ikke støtter statsminister Papandreous lånesøknad, viser en meningsmåling som er utført for fjernsynsstasjonen Mega TV.

Den generelle støtten til Papandreou er likevel høy, og 50,8 prosent av de spurte sier at de ønsker ham som statsminister.

Folkets støtte er viktig for statsministeren, som nå ber om fred og ro til å gjennomføre de nødvendige, dyptgripende økonomiske reformer.

Kriselån

Målet er å få EU og IMF til å gå med på å gi landet kriselån på over 350 milliarder kroner. Ifølge Papandreou er det avgjørende å sikre grunnlaget for en sunn økonomi i landet.

– Vi trenger tid og ro til å gjennomføre dyptgripende reformer. Vi håper at vi fra nå av kan innstille oss på å bryte med fortida og få på plass store forandringer, sa Papandreou tirsdag.

Ifølge ham må Hellas forandre alt fra den økonomiske strukturen til folks vaner og tankesett for å skape en levedyktig økonomi.

Motstand

Men det store flertall av grekerne mener altså at Papandreou skulle ha holdt IMF utenfor og nøyd seg med å be EU om bistand. Årsaken til motstanden er at folk frykter krav til reformer som følger med kriselånet fra pengefondet.

To av tre grekere frykter mer sosial uro i tida som kommer. Fagforeninger har de siste månedene gått til streik i protest mot innstrammingstiltakene. Flere av demonstrasjonene har fått voldelige forløp.

Ikke noe valg

Landets finansminister har innrømmet at Hellas i realiteten ikke hadde noe annet valg enn å søke hjelp hos EU og IMF.

Landet trenger over 70 milliarder kroner i nye lån innen 19. mai, men har ikke råd til å betale markedsrente, understreker han.

–19. mai er en kritisk dato for Hellas. Det er den datoen da obligasjoner for rundt 9 milliarder euro forfaller, sa Papakonstantinou til nasjonalforsamlingen mandag.

– Fram til da er våre lånebehov dekket. Men markedsbetingelsene er fullstendig umulige for et nytt låneopptak, la han til. (©NTB)

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus