USA truer oljeselskap med virksomhet i Iran

Representantenes hus og Senatet har vedtatt å skjerpe sanksjoner mot selskap som har virksomhet innen olje- og gassektoren i Iran og er nå i ferd med å samordne sine lovforslag.

Kongressens granskingsorgan Goverment Accountability Office har på oppdrag fra de to senatorene Joseph Lieberman og Jon Kyl gransket hvilke selskap som har virksomhet i Iran, og la nylig fram sin rapport.

41 utenlandske selskap er listet opp i rapporten, blant dem norske Statoil, danske Haldor Topsoe og svensk-sveitsiske ABB.

Tøffere holdning

– Vi må helt klart innta en tøffere holdning til selskap som kan knyttes til Irans kapasitet til å produsere raffinert petroleum, sa den demokratiske senatoren Kirsten Gillibrand til The New York Times før helgen.

Hun er blant de som i lengre tid har ivret etter å øke presset på utenlandske selskap som bidrar med investeringer og ekspertise til den iranske olje- og gassektoren, og hun argumenterer med at det er inntektene fra denne sektoren som finansierer landets omstridte atomprogram.

– Selskap som tjener penger på Irans atom-ambisjoner bør ikke få anledning til å drive forretningsvirksomhet med USA eller nyte godt av amerikansk økonomi, punktum finale, sier hun.

Flere kontrakter

Et av selskapene som risikerer å bli rammet, er Statoil som har kontor og virksomhet i Iran.

Statoil inngikk i 2002 en kontrakt om å være operatør for utbyggingen av gass- og kondensatfeltet South Pars 6, 7 og 8 i Persiabukta.

Den siste plattformen kom i produksjon i 2009 og Statoil bistår fortsatt det iranske oljeselskapet NIOC som har overtatt som operatør.

Statoil har også deltatt i i lete- og boreaktiviteter på Anaran feltet i Zagros-fjellene og har en uutnyttet letelisens på Khorram Abad-feltet.

Les også: USA overveier angrep mot Iran

– Ikke noe nytt

– Det er ikke noe nytt når det gjelder Statoils aktiviteter i Iran siden vi i fjor sommer informerte om at vi, gitt dagens situasjon, ikke vil gjøre nye investeringer i landet, sier informasjonssjef Kjersti T. Morstøl til NTB.

– Statoil har hele tiden vært åpen med amerikanske myndigheter om alle sider av vår virksomhet, også knyttet til Iran. Vi har orientert jevnlig, og vårt inntrykk er at amerikanske myndigheter har funnet informasjonen tilfredsstillende, sier hun.

Stanset etter trusler

GAO registrerer da også at Statoil stanset virksomheten på Anaran-feltet i 2007 og konkluderer i sin rapport med at dette skjedde som følge av trusler om sanksjoner fra USA.

GAO registrerer også at Statoil ikke har investert i Iran siden 2008, men etterlyser en nærmere redegjørelse fra selskapet.

Morstøl beklager at Statoil ikke har svart på henvendelsen fra GAO og sier at dette var en glipp.

– Når det gjelder GAO-rapporten, så ser det dessverre ut som om det har vært en misforståelse i mailutvekslingen med Goverment Accountability Office. Det er vi gjort oppmerksom på og har nå oversendt relevant informasjon, sier hun.

Les også: Iran fordømmes for nye sentrifuger

Korrupsjon

Statoil har også tidligere vært i amerikanernes søkelys, etter at det i 2003 ble avslørt hvordan selskapet hadde sikret seg kontrakt i Iran ved å smøre sønnen til ayatolla Akbar Hashemi Rafsanjani.

Det amerikanske kredittilsynet (SEC), justisdepartementet i Washington og amerikanske påtalemyndigheter innledet gransking, og i 2006 ble det inngått et forlik.

Forliket innebar at Statoil godtok en bot på drøyt 60 millioner kroner for brudd på amerikansk korrupsjonslovgivning.

Økokrim i Norge ga Statoil en bot på 20 millioner kroner i den samme saken. (©NTB)

Les også: Den iranske snøballeffekten