Meny

Store forventninger foran vanskelig oppgjør

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Ole-Anton Teigen. Foto: Scanpix
Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Ole-Anton Teigen. Foto: Scanpix
Det er store forventninger blant bøndene til årets jordbruksoppgjør. Temperaturen er høy med trusler om aksjoner dersom staten ikke kommer med et tilbud som sikrer bøndene en skikkelig inntektsvekst.

Oppkjøringen har vært preget av uenighet mellom de to landbruksorganisasjonene, trusler om bondeaksjoner og krav om at Senterpartiet må gå ut av regjeringen dersom oppgjøret ikke blir godt.

En rundspørring Nationen har gjort viser at flertallet av fylkesledere i Sp mener partiets regjeringsdeltakelse må vurderes hvis oppgjøret blir for dårlig. Samtidig sier de at det er bedre for landbruket å ha Sp i en regjering enn at Høyre og Fremskrittspartiet tar over regjeringsmakten.

Mye står på spill

Når Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag tropper opp i regjeringskvartalet tirsdag 27. april for å overlevere kravene til staten, er det med andre ord mye som står på spill.

Trass i den interne uenigheten vil de to organisasjonene ganske sikkert legge fram et felles krav som vil ligge godt over de kravene som har vært satt fram i årets lønnsforhandlinger for næringslivet ellers. Dersom organisasjonene ikke blir enige, kommer staten inn som megler mellom de to organisasjonene.

– Det er ingen god løsning, da vil vi jo måtte vise motparten kortene på forhånd, sier lederen i Småbrukarlaget, Ole-Anton Teigen til NTB.

Distriktslandbruket viktig

For Småbrukarlaget er det de små brukene i distriktene som teller mest.

– Avtalen må være rettet inn mot den delen av landbruket som blør, nemlig distriktslandbruket med de grovfôrbaserte kjøttslagene. Vi ser at det legges ned flest slike bruk. Vi må få ungdommen tilbake. Derfor vil vi ha et tilskudd på 50.000 kroner i fem år for ungdom under 35 år som satser på slike gårdsbruk på Vestlandet, i Nord-Norge og i fjellbygdene, sier Teigen.

Lederen i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, er enig med Teigen i prioritering av grovfôr, melk og storfe, men han mener, i motsetning til Teigen, at det ikke er behov for noen omfordeling mellom de ulike produksjonene.

Teigen har ertet på seg Bondelaget ved å hevde at de som har mye fra før tar fra dem som har minst, og at det derfor er nødvendig med omfordeling fra noen bønder til andre innenfor rammen av den avtalen man kommer fram til.

Må ha penger

Teigen ser for seg vanskelige forhandlinger og mener det er nødvendig med friske midler fra staten.

– Finansministeren må ha hele hånden nede i krukka, det holder ikke med lillefingeren, slår han fast.

Teigen viser til regjeringserklæringen og landbruksministerens vektlegging av norsk matproduksjon.

– Vi må få et oppgjør basert på det grunnlaget regjeringen er dannet på, mener han.

–Inntektsutvikling viktig

Bjørke sier til NTB at det viktigste blir å få en inntektsutvikling for norske bønder som hindrer at gapet mellom bønder og andre grupper fortsetter å øke.

De siste tallene fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) viser at gjennomsnittsinntekten til en bonde i fjor var 208.500 kroner. Ifølge prognosen øker gjennomsnittet til 236.500 kroner i år. BFJ-tallene viser at bonden de siste fire årene, inkludert 2010, vil ha fått et inntektsløft på 80.000 kroner.

Bjørke sier dette inntektsløftet er som forutsatt, men understreker at bønder likevel er en lavlønnsgruppe. (©NTB)

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus