EU vil endre forsvarsindustriens gjenkjøpsordninger:Må sprenge EØS-avtalen

(ABC Nyheter): Den norske gjenkjøpsordningen som årlig tilfører norsk forsvarsrelatert industri verdier i milliardklassen, må endres som følge av et nytt EU-direktiv. Det er den entydige konklusjonen i et internt notat sendt forsvarsminister Grete Faremo fra en av departementets øverste tjenestemenn.

«En rekke av de anskaffelsene Norge i dag unntar fra EØS-avtalen, vil i fremtiden måtte lyses ut i kraft av dette direktivet», skriver ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard til statsråden.

Og dette må skje fort. Før august neste år må Stortinget ha vedtatt det nye direktivet som legger opp til omfattende endringer for europeisk forsvarsindustri. Og for 130 norske bedrifter kan dette føre til alvorlige konsekvenser.

- Jeg har ikke peiling på hva det vil bety for oss, sier direktør Per O. Lie i selskapet Bertel O. Steen som er medlem av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi).

Da statsråd Faremo så sent som i mars besøkte forsvarsrelaterte bedrifter som Kitron og Umoe Mandal på Sørlandet, priset hun dagens ordning:

- Gjenkjøpsordningen er med på å åpne utenlandske markeder for norsk industri, og de viser der at de er meget konkurransedyktige på mange områder, sa forsvarsministeren .

EØS-avtalen må endres

Når direktivet får effekt vil det entydig bryte med EØS-avtalens artikkel 123. Og en konsekvens er at avtalen må skrives om.

I dag fungerer ordningen slik at land som selger forsvarsmateriell til Norge må forplikte seg til å kjøpe utstyr her til lands før en kontrakt undertegnes av Forsvarsdepartementet (FD). Et krav om gjenkjøp kommer når kontrakter med utenlandske leverandører overstiger 50 millioner kroner.

I snitt regner en med at FDs inngåtte kontrakter gri halvparten tilbake i andre kontrakter for norsk industri (en kontrakt på 200 millioner kroner fører med andre ord til gjenkjøp for 100 millioner i Norge).

Årlig utgjør dette omlag 2 milliarder kroner i form av samarbeidsprosjekter eller kjøp av varer og tjenester hos norske bedrifter.

Det var den 20. august i fjor at EU vedtok sitt nye direktiv om gjenkjøpsordningen. Det skjedde etter en omfattende tautrekking innenfor EU-systemet hvor de store nasjonene på forsvarsmarkedet - Tyskland, Frankrike og Storbritannia - ser ut til å ha vunnet.

Rød-grønt hjertebarn

I Norge har den rød-grønne regjeringen sett på gjenkjøpsordningen som et effektivt næringspolitisk virkemiddel. I sin første regjeringserklæring var de tre partiene Ap, Sp og SV veldig positive, og siden 2005 har det blitt inngått gjenkjøpsforpliktelser for tilsammen 7,5 milliarder kroner.

Også i Soria Moria II-erklæringen lover den rød-grønne regjeringen at de skal følge opp Stortingsmelding 38 hvor den norske gjenkjøpsordningen lovprises.

Like før jul fikk den da relativt ferske norske forsvarsministeren Grete Faremo (Ap) et notat om ordningen på bordet. Og her oppummerer ekspedisjonssjef Frithjof Søgaard saken for statsråden:

«...direktivets formålsparagraf vil sannsynligvis gjøre det vanskelig å fortsette med dagens praksis for gjenkjøp», skriver han 14. desember med kopi også til mellom andre Forsvarssjef, materielldirektør og statssekretær.

På dette markedet vil det alltid være store gråsoner. Også i det nye EU-direktivet tar en høyde for at det finnes produkter og tjenester som er så sensitive at enkeltlandene må få bestemme innkjøp ut fra nasjonale hensyn.

Men det finnes også områder hvor dette vanskelig kan sies å være tilfelle, for eksempel det markedet hvor direktør Lie konkurrerer. Salg av kjøretøyer eller karroserier kan vanskelig holdes utenfor av «nasjonale sikkerhetshensyn».

Usikker effekt

I den norske sammenslutningen for selskaper som har betydelig (og i noen tilfeller den eneste) omsetning knyttet til forsvarsrelatert omsetning, FSi, er man usikre på hva EU-direktivet vil føre til. I sin årsmelding fremkommer det at de vil sette ned et eget utvalg med juridisk kompetanse for å vurdere eventuelle konsekvenser.

Dette arbeidet er ennå ikke avsluttet, og FSis administrerende direktør Torbjørn Svensgård er tilbakeholden i sin kommentar.

- Vi forventer ikke at dette - på kort sikt - vil få noen effekt. Det er kortversjonen, sier han til ABC Nyheter.

Når direktivet blir en del av norsk lovgivning vil det ikke påvirke prosessene rundt tidenes største norske forsvarsinvestering - innkjøpet av kampfly fra USAs Lockheed Martin - som ikke baserer seg på tradisjonelle gjenkjøpsavtaler.