De sikrer deg lav rente lenge

Sentralbanksjef Ben Bernanke i Federal Reserve (foto: Scanpix).
Sentralbanksjef Ben Bernanke i Federal Reserve (foto: Scanpix).
Artikkelen fortsetter under annonsen

Verdens sentralbanksjefer har ingen planer om å heve styringsrentene med det første. Det gir lave renter i lang tid fremover - også her hjemme.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
FAKTA Exit

Selv om det er ventet at det fortsatt vil gå lang tid før de store sentralbankene begynner å heve rentene igjen, har de allerede startet på jobben med å avslutte noen av de ekstraordinære pengepolitiske tiltakene som ble innført i forbindelse med krisen.

Federal Reserve
Styringsrente: 0 - 0,25 prosent

I februar i år hevet banken den såkalte diskontorenten, renten som bankene må betale på nødlån fra sentralbanken, med 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosent. Banken understreket samtidig at hevingen av diskontorenten kun var en normalisering av bankens utlånspraksis og ikke et signal om strammere pengepolitikk.

Fed har også avsluttet flere nødlånsprogram og redusert løpetiden på diskontolån til over natten, slik løpetiden var før finanskrisen slo til.

Sentralbanksjef Ben Bernanke uttalte i februar at banken ikke har planer om å selge unna eiendeler på kort sikt, men at den kan komme til å selge verdipapirer tilbake igjen i markedet etter hvert som den økonomiske bedringen får fotfeste.

Den europeiske sentralbanken ECB
Styringsrente: 1,00 prosent

Startet med en gradvis avslutning av nødlånsprogrammet i desember ifjor ved å ikke fornye seks- og tolvmåneders lån og samtidig knytte renten i den siste tolvmånederslånet opp mot styringsrenten. Gjorde det samme med seksmånederslån i mars i år.

I mars besluttet banken å fortsette med å låne banker ubegrenset likviditet til fastrente i énukers- og énmånedersoperasjoner frem til oktober. Fra og med april vil renten på tremånedersoperasjoner bli avgjort gjennom auksjon.

Bank of England
Styringsrente: 0,5 prosent

Har så langt i år ikke utvidet de kvantitative lettelsene. Banken har kjøpt verdipapirer i markedet for 200 milliarder pund siden programmet ble lansert i mars ifjor. Størrelsen på programmet ble sist endret i november ifjor da det ble økt med 25 milliarder pund til 200 milliarder pund.

Sentralbanken har signalisert at en innstramning av pengepolitikken vil skje gjennom en kombinasjon av økt styringsrente og salg av verdipapirer i markedet.

Bank of Japan
Styringsrente: 0,1 prosent

Har holdt renten nær null siden slutten av 2008. Har kjøpt selskapsobligasjoner fra banker og gitt lavrentelån for å stimulere utlån til næringslivet.

Ifjor høst besluttet banken å trekke seg ut fra kredittmarkedene ved å avslutte kjøpene av selskapsobligasjoner. Etter press fra regjeringen, som fryktet at deflasjon ville spenne ben under bedringen i økonomien, valgte imidlertid sentralbanken å tilby tremånederslån til bankene til styringsrenten på 0,1 prosent. I mars ble midlene i disse fasilitetene doblet til 20.000 milliarder yen.

Bank of Japan har gjentatt ved flere anledninger at den vil fortsette med en løs pengepolitikk.

Kinas Folkebank
Styringsrente: 5,31 prosent

Mot slutten av 2008 kuttet Kinas Folkebank kraftig i bankenes renter på innskudd og lån i sentralbanken. Det resulterte i en rekordhøy kredittvekst på 9.600 milliarder yuan, tilsvarende 29 prosent av brutto nasjonalprodukt.

I mars gjentok statsminister Wen Jiabao at den «moderat løse» pengepolitikken vil fortsette. Sentralbanken har imidlertid økt reservekravene til bankene to ganger i år og dratt inn likviditet fra banksystemet.

Denne uken er det blitt spekulert i om Kina kommer til å bøye av for presset om å la yuanen styrke seg. Tirsdag uttalte en regjeringsøkonom at Kina kommer til å utvide båndet yuanen handles i, og at man kommer til å fortsette styrkingen av valutaen som ble stanset i 2008 på grunn av finanskrisen.

(Kilde: Reuters/DN.no

- Det man ser, og som er litt spesielt, er at rentene har vært lave både før og etter finanskrisen. Og det vil de også være fremover, konstaterte finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) i et intervju med DN.no tidligere i år.

Finanskrisen utløste en bølge av offentlige redningspakker som verden aldri har sett maken til. Myndighetene brukte kriseløsninger som tidligere bare hadde eksistert i lærebøker og doktorgrads- avhandlinger.

Lavrenteæraen
Etter en periode med svært lave renter på midten av 2000-tallet, rakk de store sentralbankene i verden bare såvidt å ta styringsrentene sine opp til mer normale nivåer før de igjen begynte å kutte. Allerede høsten 2007, da de første tegnene på en mulig krise viste seg for første gang, valgte den amerikanske sentralbanken Federal Reserve å starte nedtrappingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Da veksten i USA svekket seg satte de renten ned, før de visste at det var krise, sier sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets til DN.no.

Amerikansk økonomi havnet i resesjon i desember 2007. Det skulle gå nærmere to år før veksten kom tilbake. Styringsrenten ble kuttet i takt med at det økonomiske tilbakeslaget vokste i omfang.

Da finanskrisen slo til høsten 2008 var renten allerede kommet ned i 2,0 prosent. I løpet av noen hektiske krisemåneder ble renten kuttet ytterligere. Helt til det ikke var mulig å kutte mer.

De store sentralbankene i Europa fulgte opp. Også her hjemme ble renten kuttet til et historisk lavt nivå.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Gassen i bånn
Etter hvert som krisen nå er i ferd med å slippe taket må både politikere og sentralbanksjefer finne måter å trekke tilbake de massive tiltakene. Det er en hårfin balansegang. Starter man for tidlig med de såkalte exit-strategiene risikerer man å ta livet av den økonomiske oppturen man tross alt har klart å få til takket være de mange tiltakspakkene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Gasssen er i bånn hos mange sentralbanker. I en sånn situasjon kan man med rette være opptatt når man skal stramme inn og slippe opp, hvilken exit-strategi man skal ha, konstaterte NHH-professor Øystein Thøgersen på et seminar i regi av Holberg Fondene i midten av mars i år.

De store sentralbankene har bare såvidt har startet å avvikle de mange ekstraordinære tiltakene som kom i forbindelse med krisen. Mange land sitter samtidig igjen med en enorm regning etter at de i tillegg til ekstreme rentekutt har pøst på med penger i et forsøk på å motvirke krisen. Etter flere år med gigantiske budsjettunderskudd må mange nasjoner derfor stramme kraftig til i finanspolitikken. Det kan bety at pengepolitikken fortsatt vil bli holdt ekspansiv for å stimulere den økonomiske veksten.

Thøgersen mener den amerikanske sentralbanksjefen Ben Bernanke har avslørt hvordan han kommer til å forholde seg til balansegangen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- I mange taler har han sagt «filler'n heller, dette er vanskelig». Han har sagt at du kan gjøre to feil. Man kan ta bort tiltakene for sent eller ta de bort for tidlig. Min prediksjon er at de ikke kommer til å ta bort tiltakene i massiv grad før de har en temmelig bra bedring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Normalrente utenfor radaren
Norges Bank var en av de første sentralbankene i verden som hevet renten i etterkant av finanskrisen. De store sentralbankene i Europa og USA har fortsatt til gode å gjøre noe som helst med sine styringsrenter. Og i markedet venter man at det fortsatt vil gå mange måneder før noen av de store sentralbankene begynner å signalisere at renten skal heves.

Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets mener de store sentralbankene tidligst hever sine styringsrenter i første kvartal neste år. Og han tror det kan gå mange, mange år før rentene kommer opp på normale nivåer på rundt fire til fem prosent igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er nesten utenfor radaren. Det er så lenge til. Jeg tror det kommer til å ta lang tid, sier han.

Dette legger føringer for hvor mye Norges Bank kan heve renten i årene som kommer, mener Juel. Dersom den norske renten avviker for mye i forhold til internasjonale renter kan det føre til en sterkere krone og dermed svekket konkurranseevne for den eksportrettede delen av norsk økonomi.

- Det vil begrense hva Norges Bank kan gjøre. Og det gjør det desto viktigere at man har en edruelig finanspolitikk fremover.

Lave renter ute
Etter at renten ble hevet to ganger, slik at den nådde 1,75 prosent rett før jul ifjor, har Norges Bank så langt i år latt være å heve renten ytterligere. I forbindelse med rentemøtet i mars understreket visesentralbanksjef at renten kommer til å stige ytterligere, også i år. Men samtidig varslet sentralbanken at renteoppgangen fremover ikke kommer til å bli like bratt som tidligere planlagt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge Norges Banks egne prognoser vil den norske styringsrenten nå et normalnivå på rundt 4,5 prosent først i juni 2013. Grunnen er nettopp det faktum at det ikke er utsikter til at internasjonale renter vil bevege seg med det aller første.

- Det er utviklingen i rentemarkedene ute. At de sier at de skal gå på de såkalte exit-strategiene, altså at renten skal økes gradvis, om seks måneder. Og at det fortsatt er seks måneder. Det er den faktoren som har hatt størst innflytelse, sa visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad på pressekonferansen i forbindelse med rentemøtet.

Hjemmelekse
Finansminister Sigbjørn Johnsen har lovet at han skal gjøre sin del av jobben slik at den norske renten kan holdes lav.

- Det vi kan gjøre for å forberede oss er å holde de norske rentene lave slik at vi ikke får en særnorsk renteøkning. Vi må gjøre hjemmeleksene vår, men det er krevende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge Dagens Næringsliv ligger regjeringen an til å bruke 15 milliarder oljekroner mindre enn planlagt i 2010, et nivå på omtrent 30 milliarder over det handlingsregelen tilsier. Det betyr at behovet for kutt i neste års budsjett kan bli betydelig lavere enn finansministeren tidligere har sett for seg.

Juel advarer imidlertid regjeringen mot å tro at mindre oljepengebruk enn tidligere antatt er nok til å unngå press på rentenivået.

- Det de ville antyde var at det ikke var behov for å kutte så mye som de trodde fordi de bruker mindre penger ifjor og i år. Men ekspansiviteten i budsjettet måles jo ikke i forhold til handlingsregelen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Kan regjeringen i det hele tatt tillate seg å være ekspansive?

- Nei, de burde ikke gjøre det.

- Ikke en normal rente

En lav rente er først og fremst et tegn på at tilstanden i økonomien ikke er spesielt bra. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad brukte pressekonferansen i forbindelse med forrige rentemøte til å minne om at renten ikke kommer til å forbli lav for alltid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- På lang sikt regner vi med at normal pengemarkedsrente er fem prosent. Med et normalt påslag vil en normal boliglånsrente være seks prosent. Mange har de siste årene hatt en boliglånsrente på 3,0 prosent. Det er fordi den økonomiske situasjonen har vært så dårlig, sa Qvigstad.

Kjøper man bolig, binder man seg gjerne økonomisk i 20 til 30 år.

- I løpet av en 20-årsperiode vil man ha både gode tider og dårligere tider. De som binder seg opp og nå har fått en rente på seks minus tre prosent, må regne med tre prosent også den andre vegen.

- De må også regne med boliglånsrente på ni prosent. Den renten som er nå er ikke normal. Man må være forberedt på svingninger mellom tre og ni prosent, sa Qvigstad.

Les også: - Må regne med boligrente på 9 %

Les også:
- Helt opplagt at renteoppgangen bør utsettes
Nå kommer billigbølgen