Arnheidur stemte Icesave nord og ned

Arnheidur stemte Icesave nord og ned
Arnheidur stemte Icesave nord og ned

Sauebonde Arnheidur Hjørleifsdottir var aldri med på finansfyrstenes pengegalopp. Lørdag dro hun til det vesle rådhuset i Hvalafjordar for å si hva hun mener om Icesave-avtalen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Icesave-skandalen

Den islandske banken Landsbankinn opprettet en nettsparebank for utlendinger, særlig nederlendere og briter, kalt Icesave.

De tilbød gunstig rente og fikk flere utenlandske innskytere enn innbyggere på Island.

Da bankvesenet på Island gikk overende, forlangte Nederland og Storbritannia at den islandske staten skal betale alle utenlandske innskyteres tap.

Den islandske regjeringen ble tvunget til å inngå en avtale om å låne 3,88 milliarder euro (over 30 milliarder norske kroner) - nettopp fra Nederland og Storbritiannia - for å kunne betale Icesave-innskyterne tilbake.

Avtalen ble forkastet av Alltinget som i august 2009 krevde endringer i den.

17. oktober meldte den islandske avisa Morgunbladid at forhandere fra Nederland, Storbritannia og Island var kommet fram til et nytt utkast.

30. desember vedtok et flertall på 33 mot 30 i Alltinget å godta avtalen.

Denne avtalen kommer på toppen av den økonomiske krisen Island gjennomlever. Island fikk tilsagn om kriselån fra Det internasjonale valutafondet IMF, Norden og Polen. Men de ble knyttet til et ultimatum om at Island først underskriver en Icesave-avtale.

I desember 2009 vedtok et lite flertall på Alltinget Icesave-avtalen.

5. januar i år benyttet presidenten så sin grunnlovsfestede rett til å stoppe et lovvedtak i Alltinget og legge det ut til folkeavstemning.

En folkeavstemning om Icesave-avtalen avholdes i dag 6. mars.

Hvalafjordar, Island (ABC Nyheter): Denne lørdagen er ikke som vanlig for sauebøndene Arnheidur Hjørleifsdottir og Gudmundur Sigurjonsson på Bjareyarsandur på vestkysten av Island.

I dag skal de delta i den første folkeavstemningen i Islands historie - om den omstridte og utskjelte Icesave-avtalen.

ABC Nyheter fikk være med på funderingene - og turen til det vesle stemmelokalet.

- Tenkte dette var dumt

- Da jeg fikk høre at presidenten stoppet Icesave-avtalen som ble vedtatt i Alltinget, og sa han ville ha folkeavstemning, syntes jeg det skikkelig dumt. Det er ikke lurt å utsette alt dette, forlenge usikkerheten igjen.

Slik resonnerte Arnheidur.

Det blåser en isnende sno som om det var selve Icesave-gufset fra britene som slår innover lia. Vi passerer en haug med lysegrønne rundballer på vei opp mot sauefjøset. Dyra skal ha fôr før avreise.

- Men så, etter to-tre uker forandret jeg mening, fortsetter Arnheidur.

- For da så vi at kanskje vi får en bedre avtale enn det Alltinget godtok i desember. Så kanskje var det bra det presidenten gjorde, sier hun.

- Dette kjempet formødrene for

- Dagens folkeavstemning er viktig. Vi har aldri hatt folkeavstemning før, sier den driftige bonden ettertenksomt.

- Det er ikke noe valg å sitte hjemme. Først tenkte jeg at jeg ikke ville være med på dette tullet. Men du må bruke din demokratiske rett og gå og stemme. Dette kjempet våre forfedre og forfedre for! slår hun fast.

Og når det gjelder selve saken?

- Det er bare én ting å gjøre. Det er å si nei. Vi har en bedre avtale på gang om få dager eller uker.

Trosser statsministeren

- Hvis alle blir hjemme, sender vi signal om at vi ikke bryr oss, at vi ikke ønsker folkeavstemning, fortsetter Arnheidur.

- Hva syns du da om at statsministeren deres, Johanna Sigurdardottir, har annonsert at hun vil være hjemmesitter?

- Det utspillet var feil av henne personlig. Før hun kom i regjering, kjempet hun gang på gang i Alltinget for å spørre folk i folkeavstemninger. Jeg er overrasket.

- Vil folkeavstemningen bli noe signal til britene og nederlenderne?

- Ja, det tror jeg. I hvert fall hvis det blir bra frammøte. Om ingen dro for å stemme, ville de si at islenderne ikke bryr seg. Hvis alle går og 90 prosent sier nei, blir det et klart budskap til verden.

Lot seg ikke rive med

Ekteparet Arnheidur og Gudmunder er egentlig en gladhistorie midt opp all økonomisk misere mange islandske familier står oppi.

- Vi har investert, men tok aldri opp store lån, og slett ikke i fremmed valuta, forteller Arnnheidur.

De beryktede islandske bankene var opprinnelig statlige. Da de ble privatisert, tilbød staten aksjer til folket, et visst antall per personnummer. Også dette gikk Bjareyjarsandur-bøndene klar av.

- Jeg er en av de få som aldri investerte i bankene da de ble privatisert. Folk brukte bestemødre og bestefedre for å skaffe seg flere aksjer. Mine bankvenner sa dere er idioter som ikke gjør det, en bank kan jo ikke gå konkurs!

Ser lyse sider også

Faktisk opplever ekteparet positive virkninger av krisa som har rammet Island. De tar også imot turister, skoleklasser og barnehager - viser dem rundt, forteller, og serverer dem mat fra egen gård.

- Nå setter folk mer pris på det som er islandsk. En slags patriotisme har oppstått. Folk reiser ikke så mye til utlandet, men reiser mer rundt i Island. Så vi har faktisk fått flere gjester de siste par årene, forteller Arnheidur.

- Vi får også mer turister fra utlandet nå som krona er så billig.

Annerledes bursdager nå

Selv om de ikke var med på galoppen, rammes også Arnheidur og Gudmundur økonomisk. På grunn av den islandske kronas kraftige verdifall, er prisene på på kraftfôr, kunstgjødsel og diesel til traktoren røket i været.

- Det har blitt abnorme priser. Alt er blitt dyrere. Akkurat som andre familier må også vi betale mye mer for brød og melk, sier Arnheidur.

- Så har du det sosiale: Folk er triste og leie, hele stemningen er forandret. Det er ikke lenger så hyggelig å gå på bursdagsfest. Alle er triste og sinte på grunn av situasjonen.

Les i ABC Nyheter: Presidenten lar folket avgjøre omstridt Icesave-avtale


Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus